Fra Lier til tinderangling i Jotunheimen

Folk i fjellet er så glad i gamle mennesker, sier Kari og Gunnar Langsrud. De flyttet fra Sylling i fjor, da Kari ble pensjonist. Så er de ikke noen vanlige pensjonister. Friluftsentusiastene elsker tinderangling. De bestiger topper i Jotunheimen. Fra sin praktfulle restaurerte bolig i fjellbygda Beito har de utsikt til flere av toppene

Kari (60) fra Drammen og Gunnar (66) fra Storsand i Hurum flyttet til Sylling i 1969. Kari jobbet som teknisk assistent i Telenor i 40 år. Mange bilister la kanskje merke til den spreke dama som syklet hjem til og fra  jobb opp Lierdalen i sommerhalvåret.

Gunnar har en allsidig yrkeskarriere bak seg. Hør her: Gartneriarbeider, servitør, lagerekspeditør, gårdsgutt, papirarbeider, butikkekspeditør, lagersjef, ordresjef og logistikkmedarbeider.

Skia  eller syklene har vært flittig brukt. En del fjellstøvler har vel også blitt slitt ut i årenes løp. I yngre år var Gunnar en meget god mellomdistanseløper i friidrett. Han har selvsagt deltatt i den store styrkepøven flere ganger.

-- Da vi kom til Sylling var planen at vi skulle bygge drivhus på småbruket Myhra. Etter hvert  skulle vi bli gartnere. Men en ryggskade førte til at den planen måtte skrinlegges, sier Gunnar.

De kjøpte hytte på Beito i 1991.
-- At Beito ligger så nær Jotunheimen var fristende for oss. Kort sagt, er det glimrende som utgangspunkt for fjellturer.

I Sylling var den nærmeste toppen Hørtekollen. Skribenten Gunnar kalte seg derfor Gunnar von Hørtekollen. Han sier åpenhjertig at han er kvinnetitter med stor sans for åpne landskap.

-- Den nye boligen var et lappverk, men er nå restaurert. Og eiendommen ligger slik til at vi ikke trenger frykte ras eller oversvømmelser.

På hvilken måte har dere kontakt med Lier og drammensdistriktet nå?

-- Vi får av og til besøk av slektninger, venner og kjente. Og vi tar oss en tur nedover, men det er langt å kjøre, så det er sjelden vi beveger oss på gamle trakter.Ellers har vi jo både telefon og er koplet til internett.

-- Hvordan er dere blitt tatt i mot av kommunen?

-- Til vår store overraskelse fikk vi,  kort tid etter at vi bosatte oss her oppe, en velkomstpakke fra ordføreren. Pakken inneholdt ei nydelig bok om Øystre Slidre og et hyggelig brev der ordføreren ønsket oss velkommen til kommunen og ba oss stikke innom henne på kontoret når vi var på de kanter.

-- Hvilken kontakt har dere med naboer og lokalbefolkning?

Kari: -- Jeg har fått flere nye venninner, vi  besøker hverandre, drar på turer og har det hyggelig sammen.

Gunnar: -- Jeg har ikke fått nye venner.; fortrekker å være mest mulig for meg selv. Jeg er nemlig plaget av den samme sykdommen som statsråd Erna Solberg, som åpenbart lider av at hun ofte glemmer å åpne munnen og artikulere ordene;  såkalt mumling. .

-- Hva mener dere om ”bygdebyen” Beitostølen med hyttefelt som et boligfelt? Er det ikke en slags”Klondyke-tid” der oppe?

-- Ikke lett å svare på, i og med at huset vi nå bor i, ligger i et hyttefelt. Men for å si det pent; mye kunne sett penere ut på Beitostølen, dersom utbyggerne, da de startet utbyggingen, hadde gått inn for å bygge en sjarmerende fjell-landsby.

-- Bryter den industraliserte hyttebyggingene med din eller deres filosofi eller en et god distriktspolitikk?

-- Siden hyttebyggingene har gjort det mulig for kommunen å ta skikkelig vare på de eldre, er det vanskelig å si noe negativt om en sånn distriktspolitikk.