Skandalevedtak i planutvalget?
Av ordfører Ulla Nævestad
Den 24 januar vedtok planutvalget i Lier kommune å avslå en dispensasjonssøknad fra Utendingsdirektoratet vedrørende kloakkavløpsforhold for inntil 100 asylsøkere i et ventemottak ved Buskerud sivilforsvarsleir på Lierskogen. Vedtaket ble fattet etter at saken var blitt diskutert og deretter utsatt i forutgående planutvalgsmøte, og etter at utvalget hadde vært på befaring i leiren.
10 dager senere har Liernett et stort oppslag med overskriften: ”7 kan miste jobben etter skandalevedtak i planutvalget.” Man kan saktens spørre seg hvorfor Liernett brukte hele 10 dager på å oppdage at det var blitt gjort det de selv definerer som et skandalevedtak i kommunens planutvalg. Såkalte skandalevedtak kommer vanligvis på trykk i pressen temmelig raskt etter at de er fattet, og det kan være grunn til å merke seg at ingen andre media har omtalt vedtaket som skandaløst.
I sin artikkel påstår Liernett at Høyre og Arbeiderpartiet har avgjort saken ”på kammerset”, uten at denne påstanden blir troverdig begrunnet. Liernett antyder at utenforliggende hensyn ligger bak vedtaket. I et tappert forsøk på revolverjournalistikk prøver Liernetts redaktør å sette planutvalgets medlemmer til veggs ut fra sin egen tydelig forutinntatte mening, og ut fra sin åpenbart manglende kunnskap om planutvalgets handlingsrom innenfor Plan- og bygningsloven.
Det er min mening at planutvalget i denne saken har gjennomført en grundig og betryggende saksbehandling. Selv om rådmannen på faglig grunnlag i denne saken tilrådde å gi dispensasjon, så er det politikernes privilegium å utvise skjønn. Hva skal man ellers med politikere?
Plan og bygningsloven har ikke som formål å skulle ivareta arbeidsplasser. Hvis man først skal snakke om utenforliggende hensyn, slik Liernett gjør, så er en slik tilnærming langt mer usaklig enn de argumenter Liernett kritiserer planutvalget for.
Planutvalgets oppgave var å ta stilling til om det skulle gis dispensasjon fra kravet til hygienisk og betryggende kloakkavløp fra et ventemottak på inntil 100 beboere.I den forbindelse skal det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken.
Hvis det etter utvalgets skjønn foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. Man skal likevel være klar over at selv om det skulle foreligge en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, har søker likevel ikke noe krav på å få dispensasjon.
Planutvalget har vurdert alle relevante hensyn i saken og et stort flertall har kommet til at dispensasjon ikke kan gis. I følge dette vedtaket, som Liernett kaller et skandalevedtak, må altså UDI må sørge for tilfredsstillende kloakkforhold før ventemottaket kan tas i bruk.
UDI har påklaget vedtaket, og dersom planutvalget opprettholder sitt vedtak, går klagen videre til fylkesmannen.
Til slutt vil jeg nevne at en slik dispensasjonsvurdering som her er gjort, skjer i henhold til Plan- og bygningslovens § 7. Denne paragrafen faller i sin helhet inn under forvaltningen frie skjønn, og etter forvaltningsloven skal klageinstansen (fylkesmannen) legge vekt på det lokale selvstyret ved prøving av det frie skjønn.Vi får håpe at så skjer.
