Det er detaljene som teller. – kanskje aller mest i en kabaret, enten den serveres som kveldmat i syforeningen, eller som i helga, fra scenen i Drammen teater. Og i kabareten ”Evig din?” med Lier Kammerkor syntes lite å være overlatt til tilfeldighetene. Alt var perfekt timet, godt sammensatt og ingenting avsporet oss fra temaet som var kjærlighetens betingelser under middels talt skiftende omstendigheter.
Her var ingen småflauser, tabber som vi gjerne ler litt av, dulter borti hverandre og kommer i tanker om at det jo er amatører som er i aksjon. Kabareten rørte ved mange strenger i oss og aktiviserte store deler av sanseregisteret - fra vemod og sorg til glede, humor og litt ekstase. I det hele tatt god trim for sinnet.
Alt komponert med et nesten magisk alvor som gjorde at ingen kunne si at dette var blott til lyst. Her var flotte enkeltprestasjoner, og mange i ensemblet, som ikke teller flere en i overkant av 20 stykker, foretjener omtale. Men i en slik kabaret vil akkurat det det være litt urettferdig mot alle de andre som hver på sin måte gjorde så mye for å skape en god forestilling.
Vi har tidligere nevnt både Petter Bjaarstad og Sidsel Engelsrud, henholdsvis musikk og regi. Begge deler var helt topp. Det skal mer enn selvdisiplin til blant glade amatører for å gå så helhjertet inn for en så krevende oppgave. Vi maser ikke om mer, bare håper. Og en eller annen gang må det vel komme en arvtaker. Hva jeg nå mener med det?
I orkestergrava hadde Petter Bjaarstad med seg Steinar Brenna på diverse treblåsere, Sebastian Haugen bass og Asbjørn Holm trommer. Ikke det store formatet. Men helt passende, og alle musikerne var svært dyktige til å tolke og gi tonefølge til de ulike stemningene som skulle formidles fra scenen i Drammen teater denne helga.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
