Alkohol og politikk, paragrafer og logikk

Få saker engasjerer nordmenn mer enn en skikkelig alkoholdebatt. Det har vi liunger nylig erfart i politiske organer og i media i forbindelse med klagesakene om skjenkeløyver til to arrangementer i Syllinghallen.

Debatten har gått frem og tilbake med juridiske tolkninger av lovens forarbeider og politiske tolkninger av selve lovtekstens unntaksformulering.

En ting er klart: i de politiske organer er det politikken som rår. Hovedutvalg og kommunestyre er ikke rettssaler, de er politiske arenaer der alle representanter er folkevalgte og skal opptre som sådanne.

Det finnes kun en grunn til at slike klagesaker kommer til politisk behandling, nemlig at det skal utvises politisk skjønn i forhold til administrasjonens forslag.

I disse sakene har fylkesmannen bestemt at flertallets politiske skjønn skal settes til side, og at skjenkeløyver derfor ikke blir gitt.

Debatten reiser mange prinsipielle spørsmål, men gir få logiske svar:

- Hvorfor i all verden skal man belemre politiske organer med å være klageinstans dersom det ikke finnes rom for politisk skjønn?

- Hvis man virkelig mener at skjenking i undervisningslokaler utenom skoletid er en uting, hvordan kan man da samtidig synes at det er greit å gi skjenkeløyve til åpne arrangementer i St. Hallvardhallen, hvor det drives utstrakt skoleundervisning?

Undervisning er vel undervisning uansett hvor den foregår?

- Hvis man virkelig mener at skjenking utenom skoletid i kombinerte undervisningslokaler er uønsket, hvordan kan man da samtidig synes at det er greit å gi skjenkeløyve til sluttede selskaper i Syllinghallen, men ikke til åpne arrangementer for voksne i den samme hall?

Skjenking er vel skjenking uansett hvem som skjenker?

- Hvis man virkelig mener at skjenking er uønsket i lokaler hvor barn gis et pedagogisk tilbud på dagtid, hvordan kan det da være greit å gi skjenkeløyver til alle slags fester i forsamlingshus hvor barnehager har sitt faste tilhold?

Barn er vel barn uansett hvor de undervises?

Her har tydeligvis lovmakerne en aldri så liten oppryddingsjobb å gjøre!

Vår danske venn Kumbel har kanskje tenkt i disse baner i sitt gruk ”Vår uskrevne grunnlov”:

Hvor er dog Danmark dejligt:

her er intet absolut.

Noget er forbudt, og noget

meget strengt forbudt.

Men alltid er det lisom

underfundigt føjet til:

”_naturligvis undtagen

hvis De meget gerne vil!”