Potetferie

høstferie

Det var en gang det het potetferie og ikke høstferie. Den varte tre dager og ikke ei uke som nå .

Vi meldte oss på til potetplukking, ble hentet i lastebil og kjørt til en gård litt oppe i høyden. Det var kaldt, og vi hadde votter. Tåka lå tett nedover åsene, og da den letta utpå dagen, så vi det lå snø på toppene Vi hadde fem kroner randa,  og var tre stykker om å gå etter den snurrende opptakeren. Potetene la v i sinkbøtter som vi tømte i kasser. Den slimete settepoteten pælma vi på kamerater som dreiv på rendene bortafor. Da fikk vi kjeft og ble bedt om å pelle oss hjem på egne bein hvis vi ikke holdt opp.
Etterpå satte vi inn pengene på postbanken med verdimerker i rød bankbok. Vi skulle ha dem til julepresanger, sa vi. En fjortendagerstid etterpå var det tomt igjen. Det var så fint å ha litt godteri hver dag, kjøpe skvettlapp til sykkelen, nytt styre eller bruke alt i en jafs på ei sklipute. Alle jeg kjente kjøpte lommelykt som var stillbar, grønt, rødt og vanlig. De var flotte på mørke høstkvelder.
I går snakket jeg med en 14 - åring som skulle en tur til New York i høstferien. - Og noen sier at potetferien, unnskyld høstferien er for lang.

Slik tok vi opp poteten før i tida. Se på bildene