Dagens pilegrimer tar bussen

Det kan jeg si etter å ha vært med på Historielagts høsttur sist søndag der han var reiseleder. Andersen har store kunnskaper, er godt forberedt og formidler stoffet på en morsom og underfundig måte. Han holder tidsskjemaet. Fra mikrofonen foran i bussen styrer han informasjonsflommen, legger inn pauser til refleksjon og ettertanke. Han forhåndsannoserer toalettbesøk slik at folk kan slappe av, konsentrere seg og lar alt tungt fagstoff uforstyrret få synke inn.

- Om sju og et halvt minutt kommer vi til bensinstasjonen ”On the Run”. Der kan alle som ikke kan holde seg til Rådhuset få utført nødvendige ærend. Toalettene ligger rett frem i lokalet. Pass på! Det er trafikk i begge retninger. Vi mistenker han for minst en gang å ha vært gjennom løypa - forlengs og baklengs. -Vi blir stående i tre og et halvt minutt. Men så legger ha beroligende til at han i sin 15 årige karriere som reiseleder i Historielagets regi aldri har dratt fra noen. Han fletter tankerekker logisk i hverandre, spinner på nyanser og betydningsulikheter i ord som får oss til å smile, humre og i det hele tatt føle oss vel og godt tatt vare på. Så hva var det vi fikk se.

Vi var med på andre del av en tur Historielaget startet for tre år siden i Tønsberg. Den gang gikk turen langs pilegrimsleden tilbake til Lier. Nå tre år seinere ble tråden tatt opp igjen, og turen gikk videre fra Lier til Oslo. En tur som for pilegrimene kunne ta et par dager, men som vi med dagens transportmuligheter kan gjøre unna på under timen. Vi følger sporene etter St. Hallvard. Legenden som når vi ser nærmere på den bekrefter at ingen blir profet i eget land. Også Eivind Luten, forfatteren av ”Pilgrimsguiden, Tønsberg – Oslo – Hamar”, gir et lite flatterende bilde av oss liunger vurdert i forhold til hvordan vi har ivaretatt Østlandets helgen. Vi gjør oppmerksom på at boka kom i 2003. Det er først på grensen til Oslo vi møter St. Hallvard avtegnet som Oslos skytshelgen på skiltet som også sier: ”Velkommen til Oslo”.

Turen gikk så til Røyken kirke, en vakkert beliggende byggverk fra 1229. Der fikk vi informativ og grundig guiding av en representant for stedets historielag. Derfra til Tanum kirke hvor sognepresten fortalte om kirken fra ca 1100. Så gikk turen til Oslo Rådhus. Der fikk vi om bord egen Osloguide som foruten å vise oss deler av Rådhuset, fulgte med til Østre Aker kirke og ruinparken i Gamlebyen der vi bl.a. så restene av St. Hallvardskatedralen. Før maten var vi oppom den nye katolske kirken på kampen, oppkalt etter helgenen fra Lier - en stilig og vakker kirke som viser at St. Hallvard på ingen måte er gått ut på dato.
I bussen hjemover leste Knut Andersen tekster som vel viser at den ytre vandringen, for oss den fysiske bussreisen om du vil, ofte hos pilegrimene gjenspeiler en indre vandring – og den reisen fortsatte for hver enkelt av oss, selv om vi altså sa takk for turen i Lierbyen.