Kulturminnedagen 2006

La gå at ordføreren var der og kastet glans over Kuturminnedagen på Nedre Overn, og dessuten prosten, lensmannen og lederen i Stiftelsen Lier  Bygdetun, Truls Hallingstad. Det var likevel Bygdetunet som denne søndagen stod fram som selve stedet for liunger på en høstdag fylt av sommer.

Vivelstadskolen, eller Cappelens Minde. med arkiv, bibliotek og møtelokaler. Heg gjestgiveri, så vakkert restaurert at du nærmest fornemmet at den stilfulle bygningren brisket seg og skinte i hver eneste blankpussete rute da du rundet hjørnet ved blomsterhagen og spaserte inn på tunet - der du har epleskråningen til venstre og funksjonelle uthus til høyre . Og stabburet fra Foss med klokka hvorfra overvaktmester Åsmund Lyhus litt på overtid, sin vane tro, trakk i klokketauet og kalte folk til samling foran hoveddøra på skolebygningen.

Så knirka det i veigrusen. Det var kusken Helge Justad i flosshatt og tilhørende antrekk som i ei påpynta trille skysset storfolket til gårds, ordfører prost og lensmann. Ved talerstolen var mjelkerampa rekonstruert med spann og amerikakoffert. Meningsfull og symboltung for oss som på varme sommerdager i femtiåra fikk oppleve å sitte på en slik ved landeveien . Mens folk kom og gikk, og en og annen bil i ei støvsky fikk oss til å strekke hals.

Ulla Nævestad åpna dagen og kom samtidig med tankevekkende refleskjoner over dagens tema. Hun hadde vel erfart i likhet med alle oss litt tilårskomne at utviklingen hadde gått fra, å komme og gå, ankomst og avreise - til i dag da det mest handler om arrival and departure.
Prost Steinar Solbkken hadde fått drømmetema for sin preken og kom naturlig nok inn på all spenning og forventning som er knyttet til begrepet "siste reis". Men unnlot ikke å la kirkelyden i den godt besøkte friluftskirken få en oppfatning av av at ventetiden kortet man best et sted på Hedemarken. Og akkurat det hadde vi hørt før.  Lensmannen kom med kunngjøringer som varslet om opbrudd og forandring,  og Hennummiusikken hadde alt sittet en time i solsteiken da den endelig fikk slippe til med feiende flott tunkonsert.

John Willy Jacobsen rigget til en velfylt bod med lokalhistorisk littereartur. Fra epleboden gikk eplene unna,  og de mange og nesten glemte sortene ga oss smak og aroma som vi gjenkjente fra dengang vi i høsmørket gikk på slangra hage til  hage. Poteten ble gravd opp og lagt i bøtter av små og ivrige hender. Husflid – og Vikinglaget  strikka og spikka, plantefarga garn, demonstrerte vikinghusflid og serverte pinnebrød..

I stabburet var det eventyrstund for de minste og i Heg-salen var det to uhyre interssante kåserier av henholdsvis Knut Anderesen og Truls Hallingstad. Knut Andersen snakket om ”Da nordmenn var innvandrere til Amerika”, og Truls Hallingstad snakket om ”Møtesteder i Lier – fortid og nåtid”. Dessuten interjuvet Åsta Vigerust,  tidligere kultursjef uten portofølje,  lunt to av våre nye landsmenn i Lier. I Vivelstadskolen var det siste dag for utstillingen "Blomster og bier". Men den stilige utstillingen hadde vi sett før, og en grundig og interesssant inføring i bienes travle liv hadde vi fått av lokale eksperter på forsommeren.

Mot en dalende sol nikket solsikkene farvel til oss da vi spaserte ned mot grinda. Nok en minnerik dag på Bygdetunet. I år har det værtopptil flere