Ordføreren, Lierbyen og ønskedrømmen

Sist uke kom ordføreren med et utfall mot lokale media, som etter hennes mening har bidratt til den noe negative holdningen som forårsaker stillstand i utviklingen av Lierbyen. At hun illustrerte foredraget sitt med en rekke gode bilder og tekster fra positive mediaskildringer av aktiviteter i Lierbyen, kan imidlertid tyde på at kritikken egentlig var et sleivspark. Bommet gjorde det også, men et spark var det uansett.

Ordføreren hadde mange godord om lokale medias dekning av Lierbyen, men ser helst at de negative sidene skal tones ned til fordel for det positive. På skjermen: Liernetts omtale av nyåpningen av toget på gamle Lier stasjon. 

Mye er galt i Lierbyen
Ordføreren vet selvfølgelig at en av pressens viktigste oppgaver er å formidle et korrekt bilde av virkeligheten, men dessverre er ikke virkeligheten i Lierbyen slik mange ønsker.

Lierbyen anno 2011 er en konsekvens av tilfeldigheter, gjentatte feilgrep og manglende inngrep. Det ser alle, og det kan ikke media legge skjul på. Ikke alle liker det budskapet, men det gir ikke grunn til å klage på budbringerne. Det er Lierbyen det er noe galt med.

Pressen og Lierbyen
Det er ikke medias oppgave å drive kunstig åndedrett for et skrantende kommunesentrum. Men det media kan gjøre – og gjør jevnlig – er å formidle nyheter som fortjener omtale. Det er dessverre ikke så mange slike i Lierbyen, men de får til gjengjeld mye omtale.

Blant ferske eksempler er forhåndsomtalen av årets førjulsmarked på Stasjonstorget siste uke. Det er egentlig imponerende at lokale media stiller med fire medarbeidere som bruker timer på å lage forhåndsomtale av et ikke spesielt stort eller originalt arrangement.

Gunn Kjæraas (i midten) forhåndsinformerer media om årets førjulsmarked på Stasjonstorget. Fra venstre journalist Cecilie Johannessen fra Lierposten, til høyre fotograf Lisa Selin fra Drammens Tidende, som også var representert med journalist Hanne Austad. Bildet ble tatt av Liernetts Knut A. Andersen, som også skrev om markedet.

Enda viktigere saker
Men media må også få frem større og mer vesentlige saker enn julemarkeder. Da kulturhussaken sto i fokus tidligere i år, var det nødvendig å få frem tall og informasjon som kommuneadministrasjonen enten ikke hadde innhentet, eller hadde innhentet og latt være å fremlegge. Liernett skaffet tallene. I ettertid vet vi at opplysningene vi fremla, var sterkt medvirkende til at det ble flertall mot kulturhuset.

I et par kommende artikler vil vi ta opp hva som gikk galt i Lierbyen, hvorfor det gikk galt og hvorfor det har fått slike konsekvenser at forbedringstiltakene får en til å tenke på et kjent ordtak: Man bærer ikke havre til en død hest.