Provence pr. pedalkraft, perfekt!

Som oftest avvikles dette årlige høydepunktet sammen med muntre madammer i moden alder, men en testtur til Normandie i fjor høst, viste at også en mann kan være godt reisefølge. Det fantes derfor ingen grunn til ikke å la han få oppleve Provence.

Etter årets sommer her hjemme var det en litt underlig opplevelse å se skyfri himmel og føle myk varme mot huden etter punktlig ankomst med Brussels Airways i Marseille. Derfra bar det nordover til den gamle pavebyen Avignon, utgangspunkt for sju dager på sykkelsetet.

Værutsiktene er supre for hele uka, med unntak av søndag. Fra Avignon sykler vi gjennom det rene hageland: epler, pærer, meloner, moreller, tomater, gresskar, oliven, og i veikanten vill dill.
Solsikkene som på forsommeren står selvsikkert struttende av gul vitalitet, er nå for det meste et sørgelig syn med hengende, brune hoder. Bare noen få gjenstridige eksemplarer har motstått naturens gang og holder seg godt nok til å bli fotografert. Til gjengjeld er vinstokkene, som i mai ser så grå og tørre ut at en ikke skulle tro det var liv i dem, nå tunge av solvarme, saftige blå druer. Vi kan selvsagt ikke motstå fristelsen til å raske med oss smaksprøver fra både den ene og den andre vingården. Amatørmessige ganer til tross: alt tyder på at 2011 kan bli en edel årgang.

Ruta går også gjennom pittoreske landsbyer, og selv om fransken er rusten, får vi likevel bestilt det vi måtte ønske av forfriskninger underveis. Det skal ikke mer til enn ”une pression, s’il vous plaît” før du har en duggfrisk fatøl foran deg der du sitter under skyggefulle plataner på en trivelig fortauskafé.

Søndag morgen våkner vi til skybrudd og helgrå himmel. Det er nesten så vi føler oss som hjemme. Etter en lang frokost ser det ganske bra ut, og vi legger optimistisk i vei på dagens 70 km gjennom endeløse olivenlunder. Vi har plastposer rundt skoene og regntøy lett tilgjengelig. Det er bra, for yr.no får rett. Idet det virkelig braker løs, øyner vi tilfeldigvis et tomatdrivhus med plass for både sykler, syklister og hundre meter grønne tomater. Der nyter vi en enkel lunsj med croissanter og cider mens regnet trommer mot taket, og det gjør det lenge. Takk til tomatbonden for åpent drivhus i nødens stund!

Resten av uka har vi perfekt sykkelvær, huden skifter farge fra gustengrå til lys brun, hotellene er sjarmerende hvert på sin måte, og vi unngår både punkteringer og andre potensielt stemningsreduserende episoder. Turen ender i den gamle fiskerhavna Cassis ved Middelhavet, en sjarmerende turistfelle med badestrender og kort avstand til de kjente calanques, trange fjordarmer i kystlandskapet vestover mot Marseille.

Provence er ikke området for de slappeste lårmusklene; her er mer opp og ned enn mange andre steder, men legg deg i trening nå og sats på neste sesong. En advarsel: har du først tatt én slik tur, er det lett å bli hekta. Du finner alt om alle turene på www.transprovence.no, og vil du ha papirkatalog, får du dét også.