Appelsinhøst

Rundt meg høres livlige røster som roper til hverandre. Det er appelsinhøsten som er i gang. Sesongarbeidere høster appelsiner her som de høster epler i Lier. I dag skal kasse på kasse kjøres av sted til mottakene. Kjempestore biler kommer og henter.

Jeg gnugger og gnir. Skal jeg endelig få gjennomført prosjektet jeg har planlagt og ønsket å få gjort i mange år? Jeg har allerede plukket unna noe farget ull som jeg så kunstnerisk hadde lagt på. Varmt vann i store bøtter. Grønnsåpe i såpestykkeformat. Noe annet som er brukbart, har jeg ikke funnet her. Vil jeg få det til å sitte sammen? Etter som arbeidet skrider fram, kommer en vakker overflate til syne. Nå vil jeg få problemer. Skal jeg bruke denne flaten eller den jeg har dandert på andre siden?

Jeg velger å vente med beslutningen. Jeg har lykkes med å lage et helt flak! Jeg henger det opp på tørkestativet og føler meg glad. Til opprydding! Oi, da. Her er et stort område hvitt av grønnsåpe på de rødbrune terrakottaflisene. Fram med kost og vannslange!

I omgivelsene er det fortsatt stor aktivitet. Jeg koster og skurer, spruter vann og koster igjen. Godt at det ikke er kaldt. Etter en stund ser det bra ut. At terrakottaflisene ble rengjort for sot og grønske som har samlet seg i løpet av noen måneder, er bare en bonus. Fra torget i landsbyen hører jeg den store bilen starte og kjøre bort. Jeg smiler og lander i solstolen og gleder meg til å arbeide videre med ullstykket mitt en annen dag.