Sporene skremmer

Toget, som i sin tid ble løftet på plass på gamle Lier stasjon under stor festivitas, har hatt en traurig tilværelse. Blant mange hendelser var oppdagelsen av at det er ytterst upraktisk å drive serveringssted i jernbanevogner. Setene sto for tett og måtte delvis fjernes. Det måtte skaffes lagerrom. Oppvarmingen var basert på adskillig større strømtilførsel enn noen hadde forestilt seg, og til overmål begynte fundamenteringen under toget å svikte. Tagging og forsøpling gjorde det ikke lettere å få gjester.

Selv takk

Flere har forsøkt å drive toget lønnsomt, men uten suksess. Prosjektet er rett og slett mislykket. Det eneste som ser ut til å ha unnsluppet tagging og annet hærverk, er det store skiltet (Bildet over) hvor kommunen takker alle medvirkende, blant dem kommunens eget kulturkontor.

Lille stasjon står tom

Men det er ikke bare toget som har gitt problemer. ”Lille stasjon” står også tom, og ved bussholdeplassen er det ikke lenger servering i det lett eksentriske bygget som opprinnelig var ment å dekke Lierbyens behov for et offentlig avtrede. Ingen vet vel lenger hvor mange kafedrivere som har måtte gi opp de trange lokalene.

Mange har forsøkt, men ingen har klart å drive lønnsomt

I tillegg kommer påtenkte bygg som er blitt stoppet før for store kostnader og problemer oppsto. Blant dem er et millionprosjekt på Lier Bygdetun, der det for kommunale midler skulle settes opp et påkostet scenebygg som få skjønte behovet for, kanskje med unntak av Bjørn Eidsvåg, som samler mye folk i amfiet hvert tredje eller fjerde år. Prosjektet ble stoppet etter at en arkitektkonkurranse hadde medført store utgifter.

Optimisme er en positiv egenskap og spesielt når den ledsages av sunt skjønn og en passende porsjon realisme. Da er det lettere å forstå betydningen av at behovene forhåndsvurderes grundig.