- Vis mot og tenk langsiktig

Vi har nå kommet fram til tida for en avgjørelse. De folkevalgte i Lier har en rekke vedtak bak seg der planene for kommunens kulturhus har blitt løftet videre. Ikke minst formannskap og kommunestyre har hele tida kjent til at gjelda i kommunen har vokst seg stor de seneste årene. Dette har imidlertid ikke hindret at de har sett en løsning ved offentlig og privat samarbeide der en privat entrepenør kan ta investeringen og kommunen i sin tur betaler leie. For å få til dette, har kommunen allerede tatt på seg endel utgifter som dessverre vil være bortkastet om kulturhuset ikke blir bygget.

De som er motstandere av å bygge kulturhuset, har satt denne institusjonen opp mot skole, helse og eldre. På kort sikt er dette en nærliggende tanke. På lang sikt er det derimot svært ødeleggende. Det er vanskelig å finne noe som gir bedre innvirkning på trivsel og helse enn tilgang på kulturelle opplevelser og muligheten til selv å utøve kulturelle aktiviteter. Det vil vise seg å være svært god økonomi å legge forholdene tilrette for nettopp dette. Når man ønsker å beregne om kulturhuset lønner seg eller ikke, er det helt nødvendig å se dette i et perspektiv på i alle fall 25 år. Brukt riktig vil dessuten både skolen og de eldre kunne ha store fordeler av mulighetene et kulturhus i kommunesenteret vil gi.

Når kommunestyret nå skal ta avgjørelsen om det blir kulturhus eller ikke, er selvsagt økonomien en avgjørende faktor. For å ta en god avgjørelse er det helt nødvendig at man får en fullverdig oversikt over helheten både på kort og på lang sikt. Det er slett ikke sikkert at regnestykket er så dystert som motstanderne mener. Når man flytter inn i det ferdige kulturhuset, vil man samtidig spare utgiftene der man tidligere leide plass. En annen ting er at historien viser svært gunstig utvikling på de stedene der man har greid å bygge kulturhus. De pengene man har lagt i prosjektene har man fått tilbake med fortjeneste.

Det er en kjensgjerning at når noen ønsker å løfte fram kulturen, vil man møte tildels sterk motstand. Et velbrukt motargument er manglede sykehjemssenger. Jeg understeker at dette er en grunnleggende gal problemstilling. Det må kunne gå an å både føre en tjenelig eldrepolitikk og en levende kulturpolitikk samtidig, ikke minst fordi kulturen har et potensiale i seg som kan bety bedre økonomi. Det handler om å våge og satse.

Min oppfordring til kommunestyret i Lier er dette: Sett dere grundig inn i sammenhengene, vis mot og tenk langsiktig.

Svein Rognlien