Vår mann i verden

Jonas Gahr Støre har sikkert aldri slått lens på kjøkkenet der han et kvarter seinere skulle spise frokost, et måltid som kunne ha bestått av to skiver alminnelig brød med strøsukker og lunka melk. Han har heller ikke sovnet til sykkeldynamoenes sang på vei til ti-skiftet på fabrikken.

Nei, sosialismen har han lært om på skolen, og gjennom refleksjon og nøye overveiing tatt et personlig valg. Og ikke et vondt ord om det.

Han er utenriksminister i et havimperium som mange vil si kjennetegnes ved mangelen på evne til å dele med andre. I historiebøkene vil han kanskje bli husket som utenriksministeren i et land som på rekordtid greide å gjøre kål på oljeressursene sine. Han nevner gjerne at Norge i følge undersøkelser gjort i FN-regi, er verdens beste land å bo i. Men et stort antall nordmenn synes først å oppleve lykken når de sitter på flyet på vei til Syden.

Støre sitter i en regjering som har økt antall offentlige ansatte, skapt plasser for det nye småborgerskapets sønner og døtre i byråkratiet, mens jobbene på gulvet gjøres i stigende grad av utlendinger og folk som ikke kom så langt på utdanningsstigen, de vi før kalte arbeidere.

La dette lille skråblikket være innledningen til ei trivelig trekvarters økt med Gahr Støre på Liertoppen.

Lier Arbeiderparti hadde gjort seg flid med standen. Rosene var på plass, ballonger og jakkemerker lå framme og pamfletter av mange slag lå i sirlige bunker. Og forventningsfulle Ap-folk i alle aldre trippet rundt i påvente av stjerna. Så var han der, prikk lik seg selv, med en nærhet og intensitet som vi hadde sett i media, men som vi nå altså fikk oppleve "live".

Støre delte ut roser og fikk også tid til en liten kvalitetsprat med hver især. Hovedpunktene i det rød-grønne partiprogrammet er godt kjent blant folk flest, og Støre er naturligvis godt forankret i det. Han understreket at valget først og fremst handler om hvordan godene skal fordeles. Regjeringsskifte betyr systemskifte.

På et mer personlig plan forbandt Støre Lier  først og fremst med med Thorleif Haugs minneløp. Som deltaker hadde han hatt følelsen av at den gode dugnadsånden og den frivillige innsatsen var til stede fra start til mål. Så hvis Minneløpet hadde vært en så god opplevelse utfra nevnte kriterier, var vi nesten fristet til å gi han en invitasjon til Øverskogdagene til våren. Der ville han ha følt seg helt hjemme, eller ”home from home”, som de vel sier i utenrikstjenesten.

Støre er en ivrig avisleser, også av nettaviser naturligvis, men kunne ikke huske å ha vært borti Liernett. Vi var derfor så ubeskjedne at vi tettet dette hullet i kunnskapene hos han ved å gi han et krus med den nå stadig mer kjente nettavisens logo. Vi håper han fyller det med noe godt den dagen valgkampen er over, og det blir tid til en rolig stund – enten det går slik eller slik.

Velkommen igjen, Jonas Gahr Støre.