Lørdag formiddag var utenriksminister Jonas Gahr Støre på Liertoppen, i selve symbolet på den eneveldige blå- røde maktutfoldelsen i Lier på slutten av forrige århundret
Jonas Gahr Støre har sikkert aldri slått lens på kjøkkenet der han et kvarter seinere skulle spise frokost, et måltid som kunne ha bestått av to skiver alminnelig brød med strøsukker og lunka melk. Han har heller ikke sovnet til sykkeldynamoenes sang på vei til ti-skiftet på fabrikken.
Nei, sosialismen har han lært om på skolen, og gjennom refleksjon og nøye overveiing tatt et personlig valg. Og ikke et vondt ord om det.
Han er utenriksminister i et havimperium som mange vil si kjennetegnes ved mangelen på evne til å dele med andre. I historiebøkene vil han kanskje bli husket som utenriksministeren i et land som på rekordtid greide å gjøre kål på oljeressursene sine. Han nevner gjerne at Norge i følge undersøkelser gjort i FN-regi, er verdens beste land å bo i. Men et stort antall nordmenn synes først å oppleve lykken når de sitter på flyet på vei til Syden.
Støre sitter i en regjering som har økt antall offentlige ansatte, skapt plasser for det nye småborgerskapets sønner og døtre i byråkratiet, mens jobbene på gulvet gjøres i stigende grad av utlendinger og folk som ikke kom så langt på utdanningsstigen, de vi før kalte arbeidere.
La dette lille skråblikket være innledningen til ei trivelig trekvarters økt med Gahr Støre på Liertoppen.
Lier Arbeiderparti hadde gjort seg flid med standen. Rosene var på plass, ballonger og jakkemerker lå framme og pamfletter av mange slag lå i sirlige bunker. Og forventningsfulle Ap-folk i alle aldre trippet rundt i påvente av stjerna. Så var han der, prikk lik seg selv, med en nærhet og intensitet som vi hadde sett i media, men som vi nå altså fikk oppleve "live".
Støre delte ut roser og fikk også tid til en liten kvalitetsprat med hver især. Hovedpunktene i det rød-grønne partiprogrammet er godt kjent blant folk flest, og Støre er naturligvis godt forankret i det. Han understreket at valget først og fremst handler om hvordan godene skal fordeles. Regjeringsskifte betyr systemskifte.
På et mer personlig plan forbandt Støre Lier først og fremst med med Thorleif Haugs minneløp. Som deltaker hadde han hatt følelsen av at den gode dugnadsånden og den frivillige innsatsen var til stede fra start til mål. Så hvis Minneløpet hadde vært en så god opplevelse utfra nevnte kriterier, var vi nesten fristet til å gi han en invitasjon til Øverskogdagene til våren. Der ville han ha følt seg helt hjemme, eller ”home from home”, som de vel sier i utenrikstjenesten.
Støre er en ivrig avisleser, også av nettaviser naturligvis, men kunne ikke huske å ha vært borti Liernett. Vi var derfor så ubeskjedne at vi tettet dette hullet i kunnskapene hos han ved å gi han et krus med den nå stadig mer kjente nettavisens logo. Vi håper han fyller det med noe godt den dagen valgkampen er over, og det blir tid til en rolig stund – enten det går slik eller slik.
Det blir sannelig ikke lett å oppfylle Liernetts krav til å være ren og ekte sosialist, for oss som er født etter krigen (den andre verdenskrig altså). Jeg slo lens på vasken på badet, mens større ting måtte gjøres i utedoen i fjøset, holder det? Og foreldrene mine hadde skjønt at sukker på brødskiva ikke var bra for tennene, så brunost og spekepølse var det alltids i spiskammeret. Og lunka melk drakk jeg hver kveld når mor kom fra fjøset med siladråpa. Men i likhet med Jonas har min politiske bevissthet kommet fra lesing og refleksjon, ikke av å pisse på vasken på kjøkkenet.
Søndag 6. september 2009 20:00: Tom I.
Regner med at det er for å sette ting i litt perspektiv, og for å illustrere hvordan arbeiderbevegelsen, og politikken, har forandret seg gjennom de siste hundre årene.
Nylig avdøde AP-kjempe Haakon Lie hadde for eksempel en far som arbeidet 16-timers dager og ikke kunne skrive. Selv vokste han opp med foreldre og fire søsken på ett rom og kjøkken.
Så kanskje arbeidet med å avskaffe fattigdom allerede er utført? Til en viss grad?
Mandag 7. september 2009 12:05: Thorvald Lerberg
Hei, ung- sosialist! Jeg har aldr ment at veien til sosialismen går gjennom kloakken, enten starten er på kjøkkenet eller badet. Men jeg er så gammel at jeg ofte bruker egen oppvekst,som for øvrig var helt topp, til å se dagens velstand, les materialisme, i et større perspektiv - noe som jo Tom I. også er inne på i sin kommentar.
Hyggelig at du leser Liernett, forresten. Du er velkommen, i disse valgtider,til å skrive litt om din egen vei til sosialismen. "You never walk alone"! Lykke til med valget.
Mandag 7. september 2009 12:59: "ung"-sosialist
Når min far slapp opp for saklige argumenter i våre hyppige diskusjoner, kom denne: -Når du har harvet det som jeg har pløyd, kan du begynne å snakke... Jeg har i hvert fall prøvd å unngå å sette meg på den samme høye hesten i diskusjoner med mine barn. Min kommentar til artikkelen om Jonas på Liertoppen, ble utløst av en følelse av at skribenten tok for gitt at utenriksministeren ikke hadde noen oppveksterfaringer som kunne sammenlignes med skribentens, og at Jonas sin sosialistiske oppfatning var resultat av boklig lærdom og derved overflatisk. I motsetning til den sosialismen som besjeler de som pissa på vasken og spiste brød med sukker på. Refleksjoner om livet i gamle dager er utmerket, men mitt råd er at man bør unngå å bruke det som stigbøyle for å komme opp på den høye hesten....
Mandag 7. september 2009 19:44: Tron Stad
Det må være tillatt for Lerberg å vurdere utenriksministerens utgangspunkt for å være sosialist. Jeg kan heller ikke se at Lerberg bruker artikkelen til å fremheve seg selv.
Imidlertid må det i 2009 være fullt tillatt å være sosialist av andre årsaker enn at man er oppvokst i fattigdom og har hatt begrenset tilgang til sanitære innretninger vi i dag tar som en selvfølge.
Sosialismen kan imidlertid virke noe utenpåklistret når man har millionformue som vokser fra år til år mens de fattige blir stadig fattigere.
Er det noe jeg savner hos dagens norske sosialister, så er det den ekte solidariteten. Den solidariteten som strekker seg utover ord og talemåter. Mulig jeg tar feil, men slik er nå min oppfatning.
Mandag 7. september 2009 22:22: Elven
Det er noen ting som ikke kommer seilende på ei fjøl. Klassetilhørighet er i den kategorien. For noen blir sosialismen bare en vei til makta, og budskapet blir like vassent som kaffe på gammel grut. Man trenger ikke å ha vokst opp i trange kår for å bli god sosialist, men solidariteten er obligatorisk. Ikke i bokform, men i praksis.
.jpg)
