Flott konsert i Sylling

All kunst stemmer sinnet mot et eller annet; musikk mer enn noe annet. Den går ofte rett inn uten behov for filter og forklaringer som demper opplevelsen. Derfor er musikkgleden gjerne spontan og springer ut fra en allmenn forståelse av det som mottas. Den er ikke bundet av landegrenser. En blues komponert på Finnskogen, fremkaller de samme stemningene hos mennesker verden over som en klagende blues fra Sørstatene i USA.

Litt vemod, et strøk av melankoli, men mest jubel og glede var hva folk satt igjen med etter Magnolias tradisjonelle høstvisitt i Sylling kirke. Med instrumenter fortsatt varme etter hektisk spilling på Oslo Jazzfestival, gjorde de etter hvert godt voksne jazzmusikerne, hjulpet av en sprudlende, men også alvosfylt Lillian Boutté, en konsert som etter sigende var den beste i ei lang rekke. Men den har vi hørt før.

Konsertene med Magnolia Jazzband i Sylling  har det til felles at de blir satt pris på av et stort publikum. Fra evighet til evighet, er vi nesten fristet til å si, ettersom vi jo befinner oss i en kirke. Det er klart at gospelinspirert jazz er musikk med bred appell. Når den i tillegg framføres av et et band som har høstet stor anerkjennelse i landet der musikkformen oppsto, må det bli suksess. Både scenesjarm og gjensynsglede var også med å gjøre konserten til en minneverdig opplevelse som får oss til å se  fram til en gjentakelse  om et års tid.

Inntektene fra konsertene og vaffelsalg har i forskjellige former kommet Syllingsamfunnet til gode. Jeg drister meg til å komme med et hjertesukk til en godt arbeidende jazzkomité: Kanskje litt penger kan brukes på et par spotlights? Det vil hjelpe en fotograf med dårlig blitz til å få mye bedre bilder. Dessuten vil de opptredende komme bedre til sin rett. Bokfør det gjerne som utgifter til inntekts erververvelse.
See you next year!