Søndag er Bygdetundag

Da Liernett ankom Bygdetunet pr sykkel på søndag, var slåtten unnagjort. Gresset hang på hesjen og slåttekaren sjøl, Helge Justad, var i ferd med å få i seg slåttegrauten.

Slåmaskinen var fraspent, og hesten gikk laus borte ved stabburet. - Det var sånn vi gjorde før i tida, sier Helge. Og om den skulle finne på å gå noen steder, hadde det blitt strake veien til stalldøra hjemme.
I Gjestgiveriet satt flere som hadde deltatt på dugnaden i bakkene ned mot parkeringa, enten med ljå og rive eller som tilskuere. Vi var kommet for å se årets utstilling, men ble ”nødde” til å smake på grøten og etterpå bli servert to gode kopper kaffe.

Vi tok en tur i hagen som nå er i ferd med å bli omringet av et profesjonelt oppsatt stakittgjerde. Åsmund Lyhus forklarer at det nå arbeides med å skape en tidsriktig hage fra tjueåra. - Hagearkitektur er interessant forteller han, og viser entusiastisk fram arbeidene som er gjort, og hva som akkurat gjør det jeg ser til en typisk tjuetallshave. - Når vi er ferdig her, skal vi anlegge en tilsvarende på et annet sted på eiendommen som viser hvordan det gjerne så ut rundt et standsmessig hus på slutten av 1800 tallet. Og så er det jo bare å gå bakover i tida.

"Busser og biler fra 1900 i Lier er "et stort tema. Det gjelder ikke å bli overambisiøs. De er mye å ta av. Derfor var det viktig for de ansvarlige for utstillingen å finne fram til det mest representative, og la det komme best mulig til sin rett i noen få rom på Vivelstadskolen.

Når det gjelder samferdsel, fins det mye å øse av i Lier. Først fremst samlingen til Arne Christoffer Karlsen, men fotoarkivet til Historielaget er en uvurderlig kilde til kunnskap om det som fortsatt må betraktes som vår nære fortid.

Vi synes de ansvarlige har lykkes i arbeidet med å lage en utstilling som greier å fenge interessen til de besøkende fra begynnelse til slutt. Den er ryddig og strukturert, informasjonen kortfattet og oversiktelig, og utstilling har et enhetlig preg når det gjelder design og oppsett som gjør det lett å holde tråden, selv om vi altså opplever uttallige variasjoner over temaet busser og biler i Lier. Utstillinger er i store trekk festet til løsvegger laget av betongføtter og aluminiumsrør, et materialvalg som er godt kjent langs riks – og fylkesveier. Her på  utstillingen forteller det om lojalitet overfor detaljer som mentalt holder oss på ”veien” mens vi vandrer rundt.
Måten utstillingen er organisert på viser at det bør være muligheter for gjenbruk. På tunet står en dieselmotor fra 1959. Og bensinpumpa fra den gangen en liter bensin kosta noen kobberslanter, med tilhørende treskur inneholdende vannspann og oljekanner. Begge deler ble gjerne etterfylt når drivstofftanken fikk sitt. Utstillingen har også i år en perle av en film som vil fremlkalle en tåre i øyekroken hos de mest entusiastiske.

Det blir også tid til en liten vandring på Nedre Overn. Staudene stortrives, grønnsakene bugner, og lukten av god, gammeldags bringebær får oss til å minnes bærbusken som et vesentlig innslag i stort sett i alle villahager i Lier.

Men det er lukten av korn og modning som ligger over landskapet. I år er det havre som preger lufta denne seine ettermiddagen på Bygdetunet, mens regnskurene følger åsene langs Drammensfjorden. Plutselig får sola dagens først gjennomslag et sted over Drammensmarka, og oppgraderer fargene til et nivå som får oss til å stoppe et øyeblikk og ta inn over oss hvor vakkert alt er nå ved olsoktider.

Les også: http://www.liernett.no/1766-vakker-veteran