I fotballens bakgård

Klubben hadde også den gang god rekruttering, selv om to av de største talentene, brødrene Vegard og Thomas Røed hadde forlatt klubben -- Men hva har skjedd siden?

Breddefotballen blomstrer fortsatt  i Lier, som i andre kommuner -- og talenter er det nok av – som i andre kommuner. Men sett i forhold til innbyggertallet kan vi ikke finne kommuner av samme størrelse med fotballag på et så lavt nivå. Seniorfotballen befinner seg nærmest i ”bakgården”, og den ser ut til å forbli på et slags mørkt fastland. Selv liungenes stolthet, Liungens kvinnelag, er for lengst blitt historie.

I følge en 5-årsplan, som ble lagt for få år siden, skulle kvinnelaget etablere seg fast i Toppserien. Men de (over-)ambisiøse planene ble lagt etter at lagets unike leder, Jan Ausland, hadde trukket seg tilbake etter en strålende jobb som lagbygger. Ausland opparbeidet seg en svært høy kompetanse i løpet av sin tid som fotballeder. Og han hadde et stort og bredt kontaktnett innen kvinnefotballen over hele Norge og som gjorde at klubben kunne spille seg opp i Toppserien gang på gang, til tross for laber interesse blant liungene. Liten støtte fra tribunen skyldes delvis den generelle lave publikumsinteressen for kvinnefotballen, men også manglende tradisjoner for lagidrett på topplan i bygda.

- Husk at dette er nivå fem, sa en trener for et guttelag til Liernett i vår. Han var kanskje noe forundret over at vi dekket en kamp med klubbens seniorlag. Og han var ikke særlig imponert over det han så på banen.

Herrefotballen i Lier på seniornivå har for lengst stagnert, selv om Spa/Bra rykket opp i fjor, og Lier ser ut til å gjøre det samme i år. Strømsgodsets trener Ronny Deila, som nå spiller for Spa/Bra i 4. divisjon skryter av de flotte baneanleggene. Og flere gode talenter får sjansen på bylag og regionslag og noen får hospitere og trene sammen med jevnaldrende spillere i distriktets beste klubb, Strømsgodset.

Allerede på 60-70 – tallet spilte liertalenter som Finn Axel Olsen og Egil Olsen på SIF's elitelag. Senere måtte, som nevnt,  brødrene Vegard og Thomas Røed, i de senere årene Thomas Sørum, Mads Hansen og Vegard Dokken ut av kommunen for å finne et nivå som passet.

For 14 år siden prøvde undertegnede som skribent på sportssiden i Lierposten å utfordre ledere innen lierfotballen med dette hovedspørsmålet: - Hva må til for å heve lierfotballen? "Lier trenger en overbygningsklubb, dersom vi skal heve nivået på lang sikt", svarte en av lederne, som mente at på kort sikt var det ikke mulig å komme lenger opp enn til 3. divisjon.

Selv om divisjonssystemet er ”spisset” noe, befinner lierlagene seg enda lavere i divisjonssystemet, på nivå 5, 6 og 7. Optimismen var stor i 1993, da A-laget i Lier IL rykket opp i 3. divisjon (nivå 4). Nå er optimismen igjen tilbake med tanke på opprykk til 4. divisjon.

Men hva er Liers og de andre klubbenes målsetting videre? Satser de kun på breddefotball? Eller har de en strategi for mer enn ett år fram i tid?

”I Lier er det foreldrene som styrer fotballen”, sa en tidligere trener for en av lierklubbene i vår. Det var en klar hentydning om at heving av nivå først og fremst er avhengig gode ledere og trenere. Innen håndballen har man klart å etablere en overbygningsklubb. I St Hallvard Håndballklubb ser det ut til at talentene på junior- og seniorsiden kan få bedre tilbud i Lier enn de ellers ville fått. Samarbeidslaget G 19 i fjor og Lier IL s G-19 i år har vist at det nytter å tenke i nye baner. På jentesida bør man fortest mulig se om man kan gjøre det samme, helst fra 16-årsalderen, fordi innen jentefotballen er frafallet større.

Neste år vil sannsynligvis Spa/Bra møte Lier i 4. divisjon. Vi tror at kun Lier med sin brede og gode rekruttering vil ha potensiale til å komme lenger opp i divisjonssystemet. Men vi tror neppe på noe videre opprykk opp til 3. divisjon for klubben på Tranby, uten et samarbeid med de andre klubbene i kommunen. Og det haster med å gi de mest talentfulle og treningsvillige ungdommene et attraktivt tilbud. At Liungen ikke kan stille lag i de to siste serieomgangene før ferien tyder ikke bare på manglende styring på lagledersida, men avslører også slappe holdninger blant spillerne. Og uten gode forbilder holder man ikke på de mest treningsvillige ungdommene.

Selv klubber som definerer seg som breddeklubber burde ha større ambisjoner enn de har i dag.