En formiddag på borgen

Et stadig sterkere kongedømme, og militærtekniske nyvinninger gjorde borgene etter hvert mindre nyttige.

Det var en krigsherre som bygde Bodiam Castle. Han giftet seg til store landområder i Sør-England, og for pengene han hadde tjent på røvertokter under den såkalte hundreårskrigen mot Frankrike, bygde han borgen. Men han måtte spørre kongen først. Bodiam ble en flott borg, bygd som en firkant med fire runde tårn i hvert hjørne og firkanttårn på alle langsidene, og i det ene var hovedporten plassert. Med vindelbro, en imponerende vollgrav og dessuten kjempemessige porter som ble senket når det var fare på å ferde. Og skulle en eventuell fiende lykkes i å komme gjennom, sto kjelene med kokende tjære klare til å gi inntrengerne en gloheit velkomst.. Inne i borgen holdt krigsherren og familien til, sammen med tjenerskap og soldater. Her var den samme standard som på et hvert annet herskapshus på den tida.

Men krigsherren må igjen ut i krig mot erkefienden, Frankrike, for å skaffe penger til sitt herskapelige levnet på Bodiam Castle. Han dør i utlendighet, og borgen blir etter hvert liggende utenfor sentrum av begivenhetene. Under borgerkrigene på 1600-talet får den hard medfart av parlamentstro tropper. Rundhodene, som var protestanter, tok for ei tid makten fra de kongetro kavalerene, som på sin side var katolikker.
Men holder vi oss til Bodiam Castle, får den etter hvert et glemselens slør over seg, bestående av eføy, eiktrær og andre buskevekster. ”Hekken vokste kjempehøy” som det står i sangen om Tornerose. Og borgen blir ”glemt”. Engang i begynnelsen av forrige århundre kjøper selskapet bak Guinness bryggeriene opp jorda omkring, og hundrevis av sesongarbeidere kommer hver sommer ned fra London for å plukke humle til øl for tørste landsmenn.
Bodiam blir gjenoppdaget og gjort til en av de vakreste og best bevarte middelalderborger i Europa.

I dag eies borgen av The National trust og i mer enn tredve år har borgen blitt hjemsøkt av historieinteresserte niendeklassinger fra Lier.