Beautiful Eastbourne

I år bærer byen på sørkysten av England navnet med rette. Den siste uka har vært fantastisk hva været angår. Tredve grader og gnistrende sol, men brisen fra Kanalen har gjort det av med den mest stikkende heten.

Eastbourne har kanskje Englands vakreste seafront, med tindrende hvit pier, gedigen band-stand og tradisjonsrike hoteller på rekke og rad vendt ut mot den turkisfargede sjøen. Flere av deltakerne på årets tur har en mor eller far som har vært med på på Ruuds språkreiser. Nå vil de at deres håpefulle skal erfare det de en gang  opplevde i Eastbourne i det forrige århundret. Imidlertid har ingen av årets deltakere besteforeldre med utendlandserfaring fra språkreisa til Ruud. Ut fra hvor lenge han har vært i business,  hadde det ikke vært noe i veien for at så kunne vært tilfelle.

Nå, etter vel i uke borte, har de unge liungene blitt akklimatiserte og gjort seg kjente med engelsk hverdagsliv. Problemer med buss og togbilletter fins ikke lenger. Veien fra vertsfamilien til undervisningsstedet, kalt ”Rugger`n”, er opptråkket, og maten glir lettere ned nå enn hva den gjorde første dagen. London og Brighton er unnagjort ”for the time being” - men vi reiser igjen, i hvert fall til London.

Høflighetsfrasene kommer mer naturlig, og de fleste har avfunnet seg med å måtte utstå tre timer daglig undervisning. Det hjelper godt at timene i garderoben på Rugger`n avsluttes med tennis, bowling eller stoolball. Senere på dagen er det handling, tur på stranda, kino eller kanskje dicotek – hvis det fortsatt står igjen et slikt fra 80-tallet.
Gruppa har blitt en sammensveiset gjeng. Selvtilliten har vokst noen hakk hos de fleste. De får det til. Kanskje følelsen av å stå noenlunde støtt på egne bein er den viktigste erfaringene de unge liungene tar med seg fra oppholdet i Eastbourne sommeren 2009?