Pilgrimsherberge i Lier

De færreste av oss går gjennom livet. Også på det området har vi mennesker satt oss utover det som er Skaperens bestemmelse med oss, nemlig den å bruke beina når vi skal rundt omkring.

Nei, vi biler, toger, flyr og sykler. Dermed kommer vi i uttakt med oss selv, hele livsrytmen forstyrres, og vi risikerer å komme i ubalanse. En pilegrim er noe mer enn en vandrer. Pilegrimen er en metafor, et bilde på noe annet. Pilegrimen vil at vi gjennom egne krefter bestemmer tilværelsens puls og på den måten bringer oss i takt med det skaperverket vi er en del av. Dermed blir vandringen en mental tur i eget indre. Og om  pilegrimen ikke akkurat hører Nirvanas bulder på sin vandring, vil den tenksomme fotgjenger oppdage at det er mer mellom himmel og jord enn det som kan senses gjennom et bilvindu på motorveien eller i et trangt flysete på vei til et annet sted.
Å være pilegrim er en ensom ting. Det er møtet med seg selv langs veier og stier som er viktigst. Likevel har pilegrimene dannet en egen forening med eget medlemsblad og kontingent der de kan møtes når de ikke er "on the road"

Pilegrimer er hyggelige mennesker. Det opplevde vi da vi torsdag kveld var til stede ved innvielsen av pilegrimshytta Torgrim Halten og Kari Anne Knutsdotter har satt opp i hagen sin med stort sett egne krefter.. Den første i Norge siden 1360 ble det sagt. Godt synlig fra riksveien og midt i leden fra Bragernes.

Rett før den sist kneika opp til Frogner kirke ligger den koselige hytta, som vel klart uttrykker at pilegrimene ikke henter sine idealer fra tida vi nå lever i.
Eivind Luthen, leder for Pilegrimselskapet St. Jacob, var der for å gi heder og godord til medlemmer som nå altså har fått et koselig krypinn der nattesøvnen ikke blir forstyrret av hotellstandard ala 2009. Som mange andre gode ideer ble også hyttedrømmen til på en pilegrimsvandring, en tur fra Ronsevalles til Santiago de Compostella.

Berit Soltvedt ble utnevnt til æresmedlem i fellesskapet denne vakre vårkvelden dagen før St. Hallvardsok. Hun har vært en pilegrim hele sitt liv, og selv om hun nå ikke akkurat er en "long distance wanderer" har hun gjennom tekst og bilder skapt mentale kart som er til uvurderlig hjelp for alle som legger ut på vandring i egne tanker. Solveig Kristiansen overrakte et stempel fra Lier prosti. Pilegrimmer er nemlig så gammeldagse at de får stempler i passene sine som de bærer med fra sted til sted. Stemplet med St. Hallvard vil bli et smykke i samlingen. Det så vi da vi sammenlignet det med et hundretalls stempler Rose Zavodny viste oss i sitt innholdsrike pass.

Før suppe, sveler og eplesaft var det vakker harpeklang, og strengeleken sto Adele Veronika Halten for.

Les også: http://www.pilegrim.no/