Dansegalla i St Hallvardshallen

Det er få steder du opplever så mye enkel livsglede som i dansbandmusikken. Derfor har musikkformen en spesiell appell til psykisk utviklingshemmede. Alle som er utstyrt med litt mindre håndbagasje enn oss andre, som det står i sangen. For er det noe mennesker med en psykisk utviklingshemming, stor eller liten, synes å ha fått hauger å lass, av, så er det nettopp livsglede.

Et god t smil en god klem og et hjertelig takk for sist var det som møtte meg da jeg på overtid ankom St. Hallvardshallen litt på overtid fredag kveld. Her hadde festen vært i gang fra første minutt. Flere enn 800 hadde løst billett til arrangementet Lier kommune med Håvard Rype i spissen, arrangerte for fjerde gang.

Uten Kiwanis-klubbene med et 90 talls medlemmers iherdige innsats fra torsdag til langt på natt fredag, hadde arrangementet ikke latt seg gjennomføre. Men da resultatet så ut til å bli ble  drivende godt, der det meste så ut til å gå på skinner, var dugnadsinnsatsen en god investering. Det mente alle de blåkledde fra Kiwani vi snakket med.

Folk flokket seg rundt scenen ”shaka hands” med gutta i Ole Ivars og viste med all tydelighet at kjemien mellom golv og scene var i orden. Mange nynna og sang ettersom den ene gladlåten etter den andre holdt et dansglad publikum i gang.

Arrangementer betyr mye for dem som deltok. For mange er det et høydepunkt på årshjulet som vel for øvrig består av store og små begivenheter. Derfor har vi mange med oss i håpet om at arrangementet vil feire femårsjubileum til neste år.

Les også: http://www.liernett.no/?artikkel=3849