Panta rei

Antakelig er det å gå inn i det nye eller ut av det gamle året  to sider av samme sak.

I går gikk jeg ut av det gamle, men kom ikke helt  fram.  Jeg hadde ennå fem timer igjen av 2008 da jeg byttet turstøvler med finsko og valgte å feire nyttår på tradisjonelt vis rundt et bord i ei festpynta stue. Jeg har aldri helt forstått den greske filosofen Heraklit som sa at du aldri kan gå ned i samme elva to ganger. Helt siden jeg som ganske ung tok eksamen filosofikum har utsagnet  hengt ved meg som en dunkel sannhet, som jeg bare glimtvis og nå og da har helt skjønt betydningen av.

Før Heraklit var det en linje i en julesang som voldte meg hodebry.  Også denne jula har linjen hjemsøkt meg og fått meg til å lure på hva som er rein skjær virkelighet. "En fattig jomfru satt i lønn", kan lett forståes bokstavelig hvis det i bakgården der du vokste opp befant seg to lønnetrær som hver høst sto som et røykfritt flammehav mot en blå himmel. - Det var altså der det skjeddde, tenkte jeg dengang.

Nå stod jeg kl. 15.15 et sted i Lier og så sola gå ned i vest. Jeg hadde vært der før, mange ganger - antakelig også på nyttårsaften. Men jeg var en annen nå.

"Jeg forbanner livets elv",  heter en av høstens store bøker der forfatteren kjemper motstrøms og prøver å holde igjen. Men også han i likhet med oss andre, drev ubønnhørlig mot havet. - Ikke en dråpe vann forsvinner, sa læreren vår på folkeskolen. - Godt å tenke på,  tenkte jeg. Om det skulle bli en tur til.

Les også:  http://www.liernett.no/?artikkel=1099

                     http://www.liernett.no/?artikkel=1978