Best i test

Jeg leser med interesse at en herværende papiravis på førstesida forteller meg hvordan min arbeidsplass vil bli. Vi snakker om Lierskolen. Redaktøren av Lierposten har tydeligvis lest planen og latt seg begeistre, og derfor viet den stor plass i siste utgave.

Vi forteller han gjerne at en plan ikke er en garanti for at det blir slik. Snare tvert om. Kanskje den fjerde statsmakt i større grad burde vie spalteplass til alle planer som har gått i vasken i skolen gjennom det siste kvarte århundret? Det er nok heller slik at folk som ikke helt kjenner virkeligheten har en tro på at den kan beskrives i en plan, og når planen er lagt er jobben gjort. Det er bare å sette seg ned og vente. Alt vil skje til sin tid..

Nå er det også slik at arkitekten bak planen går fra borde og slutter seg til rekken av kommunalsjefer som etter oppsiktsvekkende kort tid forlater en stilling som både er godt betalt og har høy status. Vi skal ikke her spekulere på grunnen til at så skjer. Medaljen har gjerne to sider, som vi sier, og i dette tilfellet viser vi gjerne fram forsida som forteller at hun er blitt head-huntet til en stilling et annet sted.

Nå etterlater hun seg en plan som risikerer å havne på de gode ettermælers skraphaug. Hvis massemøtet i Asker ved skolestart i kjent 5 percent Community stil, var en del av lanseringa, er det bare å si at det som skjedde der, kanskje heller virket noe demotiverende for videre arbeid i skolen. Planen har ligget ute til høring, og det har kommet få reaksjoner på den fra dem som i første rekke blir berørt av den, nemlig lærerne. Det er som i ”Landstrykere” av Hamsun der August med begeistring forteller Edvard: ”Nå blir det alvor. ”Ja vel”, svarer Edvard, uinteressert.

I Lierposten står det klart hva som skal skje når kommunalsjefen er borte. Nå har hun sikkert lang erfaring fra skolen og vet at det der fins et skjult pensum. Og i det ligger b.la. en stilletiende overenskomst blant erfarne pedagoger om at skolen ikke må rives i filler, men skjermes for alle salgs innfall og utspill fra høyere hold.

Men politikerne lar seg blende og takker for side opp og side ned med honnørord, også kalt bla bla bla bla  i denne nettavisen. Politikere som vel aldri har hatt noen sans for planøkonomi, ser ut til å omfavne et tilsvarende planrytteri på byråkratsida; en kullsviertro på planenes fortreffelighet på linje med den Egon Olsen viser når han lukkes ut fra Botsfengslet for å ta til på en kort, men hektisk stund i frihet - med en plan i lomma.