Det er her det begynner

Kirken har blitt en god scene for lokale musikere av nærmest alle salg. Det er fint. Kirken skal først og fremst være et hus for lokalmiljøet der lokale utøvere prioriters i bruken av kirkerommet. Julehøytiden er spesiell, kanskje særlig fordi musikken har spilt en så stor rolle i formidlingen av budskapet, og julen blir derfor en høytid for musikalsk utfoldelse.

Detter har profesjonelle sangere og musikanter skjønt og bruker både kirker og julens budskap for alt det er verdt. Og den vanlige kollekten vi er så vante med, blir byttet ut med billetter som med enhetspris ligger ute for salg på strategiske steder i bygda og i våpenhuset.

I Lier har kirkene stort sett vært reserverte lokale utøvere i den høytiden vi nå er i,  og det er bra. Kanskje alt ikke lyder like vakkert bestandig, men vi skal legge andre kriterier enn rent musikalske til grunn når vi vurderer aspirantenes ivrige spill i koret. Og sant å si blir du vel så varm om hjerterøttene av den, som av musikk framført av profesjonelle med lang fartstid.

Vi skal  vokte om tradisjonen som sier at julekonsertene  skal være  mønstringskonserter for lokae musikere, og  være forsiktige med å falle for fristelsen til å prioritere andre  utenfra som rent musikalsk befinner seg på et annet sted enn våre egne. Derfor håper vi at bygdas kirker  i juletida også i framtida forblir en arena for lokale musikere.
Det var det vi tenkte mens vi overvar julekonserten til Høvik og Lier skolekorps fra galleriet i Frogner kirke onsdag kveld.
Her fikk vi en tradisjonell julekonsert, passe lang og med innslag både fra aspiranter, juniorkorps og hovedkorps. Og noen av våre "greatest hits"  fra julrepertoaret var plassert på notestativene. Vi merket oss trombonesoloen til Kristine Jacobsen. Dessuten dirigenten, Michael Antrobus, som til tross for sin engelske bakgrunn,  framførte et forsvar for korpsbevegelsen på ganske velklingende norsk. Vi fikk videre forståelsen av at ønsket om flere musikanter også i år står høyt oppe på korpsets ønskeliste.