Stor konsert i Tranby kirke

Omtrent 50 musikanter fra Hennummusikken fylte koret i Tranby kirke under konserten korpset holdt der på søndag.

Til konserten hadde korpset bedt med seg Tranby Kantori, solister og et godt band. Til sammen ble det mye lyd, og det er ofte svært vanskelig å finne en god lydmessig balanse mellom de forskjellige musikkformene.

Og når det i tillegg brukes omfattende lydutstyr , kan nettopp det være helt avgjørende for resultatet. Når dette er sagt, skal det også sies at Øyesten Remme & jr. hadde gjort en mesterlig jobb når det gjaldt både lyd- og lyssetting, og bidro i store grad til at vi som publikummere fikk maksimalt ut av det som ble prestert.

Korpset dro det hele i gang med en feiende militærmarsj som satte ører og sinn i modus til å motta den flom av lyder vi skulle ta inn over oss de neste to timene. Vi skulle gjennom et imponerende program som ikke bare besto av klassiske julemelodier og amerikanskinspirerte julesvisker. På programmet sto også Adagio fra konsert for klarinettt av Mozart der Carl Henrik Harlem imponerte som klarinettsolist. Men før det hadde Poni Emma Sekwat, Lillian Synstelien og Emilie Holten Balsgård sunget vakkert om julestjerna.

Signe Aasgard og Cato Kristiansen har vært med på julekonserten i Tranby kirke i flere år, og et gjenhør med dem er noe vi ser fram til vi som er gjengangere på konsertene. De skuffet ikke denne gangen heller. Ta det i beste mening når jeg sier at det er rart de to ikke er bedre  kjent.

De synger det meste fra rock til ballader og legger en inderlighet og varme i sangen som smitter over på oss som hører på. Uanstrengt og vakkert smelter ord og toner sammen hos de to, og vi blir delaktige i den musikkgleden de viser - i all sin naturlige enkelhet, hadde jeg nær sagt.

Med den besetningen  korpset stilte med, kunne vi lett ha blitt blåst av benkene, men igjen gjorde gutten ved miksebordet solid arbeid. Og dirigent Georgi Delchev tok i sin direksjon hensyn det forhold at konserten foregikk i et rom med stor akustikk, og at det derfor var viktige å tenke piano i forhold til grovmessingen. Det er ikke alltid vi nyter hornmusikk i kirken. Denne gangen gjorde vi det.

Wakldemar Nowak ser ut til å gjøre en god jobb med Kantoriet for tida. I hvert fall hørtes det slik ut. Fine sanger som ble framført med og uten korps. Også denne vanskelige blandingen balanserte bra.

Jeg syntes å merke en viss forkjærlighet for Trygve Hoffs vakre julesang ”Den store stjerna” , hos konferansier og leder av Hennummusikken, Svein Rognlien. Og jeg er tilbøyelig til å være enig med han i det. I hvert fall gjorde ikke Tranby Kantori skam på sangen denne kvelden i Tranby kirke.
Rognlien ledet konserten på sin sedvanlige lune og passe tørrvitige måte. Han er også leder for et korps i framgang Nærmere 50 stykker telte jegaltså  i kirken,. Rognlien sier at julekonserten er det store punktumet for sesongen, men ser ikke bort fra at om tilstrekkelig mange får lyst på en blås i romjula, kan det nok hende det blir  mulighet for et eller annet -  et eller annet sted.