Jul i Lierbyen

 Da vi gikk gjennom Lierbyen klokka 14 på lørdag ettermiddag, kunne det virke som det nettopp var slik.

Med slaps i gatene, snø i høyden og regn i lufta ,vandret vi langs folketomme fortau og tok gjerne gata i bruk uten særlig fare for å bli kjørt ned når sørpa ble for tung der vi som fotgjengere var ment å skulle være. Knapt noen hadde latt seg friste til en ridetur på ponniene som sto med lutende hoder og vekket assosiasjoner til Astrid Hjertnes Andersen, som i diktet ”Hestene står i regnet sier: Slik som hester står i regnet, lutende med våte flanker.”

Og vi som skulle gått fra butikkvindu til butikkvindu, tatt en tur innom her og der, hørt den lystige dørbjella i det vi entret butikken, børstet snøen av oss, tatt i øyesyn engler i alle fasonger og gledet oss over nisser og blanke kuler - alt  mens lukt fra røkelsen på svartovnen kilte oss i nesa, slik vi har opplevd det på TV.

Mange hadde funnet veien til biblioteket, der det i det minste var tørt, for å se barneforestillingen, ”Noen daler ned i skjul.” En ny variant av den store julefortellingen som så ut til å fengsle de minste. Ved ut - og innleveringsdisken var det pyntet med stjerner, levende lys og informasjonsbrosjyrer som fortalte om åpningstider i jula. Det kan hende en redusert haug med harde pakker under treet i år som følge av finanskrisa, kan kompenseres med et besøk på biblioteket.

Julemessa på Frogner hadde hatt godt besøk de få timene den var åpen på lørdag. Mer enn 50 000 i kassa, ble det sagt. Vi var innom på et tidspunkt da det hele var i ferd med å avslutte. Usolgte nisser og engler ble pakket tilbake i eskene de noen timer tidligere hadde blitt pakket ut fra, og ble stuet ned i kjelleren for å vente der på en ny sjanse om et år. Der det før hadde vært bugnende kakefat var bare et stykke formkake igjen, som jeg fikk servert med de siste dråpene kaffe fra ei termokanne.
Fortsatt var det like tomt i gatene. Folk var på Rema der blippen fra strekkodelaseren holdt juletempo.

Fakkeltoget ankom Rådhusplassen sånn 16.15. Nå skulle grana tennes. Sverre Jan Sørensen fra  Lier Handelsforening ledet det hele fra Rådhustrappa. Og med høytidelig mine fortalte han om det som hittil hadde skjedd denne dagen i Lierbyen, og det vi nå sto foran, vi som hadde tatt veien innom Rådhusplassen.

I år skulle grana tennes på en lørdag. Antakelig for å befeste den sterke forbindelsen mellom handelsnæringa og jula for øvrig. Mini-gospelgruppa i Frogner kirke imponerte med fin sang. Leder av Lier Arbeiderparti, Tonje Evju, tok seg av det verbale innslaget, som er en del av en hver julegrantenning med respekt for seg selv. Jeg kom i tanker om at vi pedagoger har en fordel framfor andre når det gjelder å få en forsamling til å være lydhør. Vi kan true med sanksjoner overfor dem som ikke hører etter. Så spilte Høvik og Lier skolekorps akkompagnert av julesang fra ringene som nå hadde dannet seg rundt det tente treet. Og jeg tenkte: Synger ikke elevene på skolen julesanger mer?