Kulturregnskap

Kulturhusdebatten sporet av, rådmannens forslag ble i hvert fall ikke tatt til følge og dermed kom saken i bane med liten mulighet til å lande med det første.

Det er politikerne som avgjør kulturhusets skjebne. Å være i mot kultur er ikke populært, og dermed kan politikere være fristet til å føre debatten ut på ville veie. Nøre opp under en ”splitt og hersk” taktikk der forskjellige kulturinteresser settes opp mot hverandre slik at målet blir tåkelagt og ingen når dit. For målet er kulturhus i Lierbyen. Og det trengs. Jeg regner med a politikerne har satt seg inn i sakspapirene og er godt inne i den modellen Kulturrådet med Vinge i spissen har skissert.

Minst like viktig er det at politikerne ser på hva Lier i dag bruker på kultur og likeledes hva folk får igjen for pengene. Mye tyder på at oppslutningen rundt mange kulturelle aktiviteter i kommunen har gått ned. Korps og kor sliter, og der det før var lange ventelister, er det mange ledige plasser. Og er det slik at kulturbyråkratene ofte bærer havre til en hest ingen har fortalt dem er død? Dette kan etterprøves ved å finne ut hvor kulturmidlene, kommunale og statlige, tar veien.

Det kan virke som om politikerne ikke har noe kultursyn utover det at det fra byråkratenes side må vises budsjettansvar i forhold til bevilgede midler. Det er liten interesse for hva pengene brukes til og med hvilket resultat.
Kanskje trengs det nytenkning og fornyelse? Men det kan ikke skje før suksessfaktoren til det som gjøres i dag blir målt. Start gjerne med Musikkverkstedet for å legge en ubetinget suksess i bunnen av evalueringa.

Jeg er heller ikke av den oppfatning at et stort antall grendehus, ombygde låver og forsamlingshus av alle slag kan erstatte et samlende kulturhus. Til den saken sier jeg med Bob Dylan: ”The times they Are A Changin`”. 

Les også:    http://www.liernett.no/?artikkel=3472