Das Kapital

Ikke noe disiplinerer skolen mer enn dårlige tider.Når alle piler på børsene peker nedover, og ordet krakk blir brukt om det som skjer, kommer tradisjonelle verdier til sin rett og gjeninnsetter troen på flid og hardt arbeid.

Lærerne får fornyet status. Yrkesgruppen har tradisjonelt prediket andre verdier enn dem som er resultat av spill og børsaktivitet. Det er symptomatisk at langt færre enn vanlig har søkt seg til yrket i løpet av den lange såkalte høykonjunkturtida vi har vært gjennom.

Statens brød er kanskje ikke så velsmakende som flertallet i den floraen av brødsorter vi har blitt vant med hos bakeren og på super'n. Men det  er like nærende for sinn og skinn som mer påkostede bakverk som inntil nå har blitt tilbudt ute i privat sektor, som vi sier.

Skolen har i de siste åra vært en markedsplass for nye ideer og tekniske installasjoner av alle slag. En del av pengene som har tilflytt offentlig sektor som resultat av rovdrift på oljeressursene i Nordsjøen, har blitt brukt til en eksperimentering med kunnskapsformidling uten sidestykke i moderne tid. Og skolen har vært et takknemlig marked og kritikkløst tatt i mot alle som har bestilt time for å prøve ut pedagogiske teorier. Eller lansere et teknisk hjelpemiddel som etter sigende skulle få kunnskapen til å feste seg bedre i unge sinn.

Budsjettet til eksterne konsulenter og interne utviklingsarbeid i skolen har vært stort og rundhåndet. I jaget etter å finne noe nytt har skolemyndighetene kommet i skade for å slå ungen ut med badevannet. Gamle gjennomprøvde pedagogiske prinsipper er i ferd med å gå i glemmeboka.

Nå kan finanskrisen med etterfølgende budsjettkutt føre til at læreren igjen blir mer sentral i undervisningen. Og at tavle og kritt sammen med kunnskaper gitt til kjenne gjennom verbale ferdigheter, kommer til heder og verdighet igjen.

Min tro på eksperter og deres forstand fikk et skudd for baugen da den geniforklarte markedsliberalist og amerikansk sentralbanksjef, Alan Greenspan, sto fram som en mumlende tulling og fortalte med bøyd hode til Kongressen at han ikke helt skjønte hva som skjedde på finansmarkedet.

Mange i min vennekrets har i likhet med meg selv dårlig økonomisk teft. Ja, mange vil si at vi er verre enn ubrukelige på det området. Men i motsetning til superøkonomen, Greenspan, forutså vi krisen og har en forklaring på den.

Som lærer har jeg på privatplanet ikke sett meg i stand til å være med på alle de forandringer et materialistisk konsumentsamfunn krever. Lommeboka og låneiveren har ikke vært stor nok. Derfor har jeg knapt flyttet på et møbel siden jeg kom til Lier for 30 år siden. Bøkene står slik de engang ble satt inn i den trehvite reolen og representerer kjente landemerker i mitt terreng. Bøkene til Karl Marx står sammen med andre samfunnskritiske skrifter utgitt på Pax forlag. Et slikt daglig gjensyn gjør at jeg ikke så lett glemmer det som står i dem.

Derfor er det også lettere å bokstavelig talt blåse støv av de gamle premissleverandørene for ideer som danner basis for et samfunnssyn som kom i skyggen av en blendende markedsøkonomi.

Like under står "Walden", boka Henry David Thoreau skrev etter at han for mer enn 150 år siden  vendte den gryende industrialismen i USA ryggen, slo seg ned i skogen og levde noen år på det han kunne finne der. Det er på tide å følge hans eksempel. I hvert fall for en kort stund.

Nedenfor fins en billedreportasjer fra steder der jeg gjorde mine mentale notater til ukas petit. Det kan være lurt å gjøre seg kjent i området. Det kan nemlig bli et aktuelt feriemål for liunger når finanskrisa gjør mangelen på likvide midler hos de fleste så akutt at ferierturen må gjøres til fots med start fra dørstokken hjemme.