Sigbjørn Haraldsen på Galleri Perrongen

 Å oppleve kunsten til malende sambygdinger som henter inspirasjon fra sitt eget miljø, er ofte berikende og gir en ekstra dimensjon til bildene.

Deres kunst blir gjenkjennelige på en helt spesiell måte gjennom hvordan konturene og linjene i landskapet er kopiert i bildene. Linjene som gjennom stadige repetisjoner, har etset seg inn i bevisstheten og satt spor, gjenkjennes straks de oppdages i malerier eller tegninger. Vi kjenner oss igjen i kunsten vi står foran , og det skal så lite til.

Haraldsen har spent sitt lerret opp flere steder i Lierdalen og gitt oss bygda tolket gjennom eget sinn. Bildene er naturalistiske, men det er lyset  som gir bildene en ekthet og form for naturtrohet som gjør at vi gleder oss over dem og føler oss fortrolige med det vi ser.

Lyset gjentar seg på samme  sted år etter år, legger seg på erindringen og kan lokke fram stemnninger og forventninger når vi ser det kopiert i et maleri. - Slik er det,  sier vi og nikker. Spesielt er Haraldsen god til å lokke fram vinterlyset.

Det er så jeg opplever en februardag med blå skygger og den første lunk i ei gul sol bak millioner av mikroskopiske, funklende iskrystaller. Det kan godt hende at nettopp du finner et bilde verdt å ta med hjem hvis du besøker utstillingen som er åpen fram til søndag 19. oktober.  Ellers kan det være fint bare å stikke innom Galleri Perrongen for å ta en rusletur i kjent terreng.