Oppgrader hjernen

- Hvor skal du på ferie? Jeg var i ferd med å trille sykkelen inn i kjelleren da jeg hørte stemmen fra borte ved garasjen. Det var en gutt i nabolaget som hadde ropt. Han hadde kommet på sykkel og stod nå med et bein i bakken og så mot der jeg var i ferd med å sette inn sykkelen, noe han vel så som et tegn på at jeg forberedte et lengre fravær. -Til barndommen, ropte jeg tilbake. - God tur, sa han, sparket fra og forsvant.

Egentlig skulle jeg bare ut på en tur i nærmiljøet. At jeg skulle dit jeg hadde sagt, var i grunnen sant det også.
Det er vel slik at vi aldri helt kutter navlestrengen. Den bare tøyer seg og på et gitt tidspunkt strammer den til, og vi må følge med tilbake enten vi vil eller ikke. Det hele opp igjen sett med den erfaring og visdom et langt på vei levd liv kan tilføre minnene.

Det var alt langt på dag, og det måtte bli med en tur rundt Altanåsen. Et sted med utsikt over fjorden og bygda. Men som sagt, jeg gikk ikke av sted for å nyte utsikten, ei heller for å få mosjon eller bedrive noen form for matauk - skjønt på Altanåsen fins både sopp og hasselnøtter.

Jeg tok turen for å få innsikt i tidligere opplevelser, sette to streker under det ene og det andre som har fulgt meg hele livet fra gutteårene av. Og det er som å google, alt du ser, hører og lukter blir søkerord som setter i gang og gir energi til tanken. Reisen tilbake går greit uten omveier, du går rett på som om du skulle hatt en GPS i lomma.

En mann ved et gjerde sier: - Det er mye sik i fjorden. Sik, et kraftfullt ord som følger meg helt til toppen av åsen der noen hasselnøtter tar over og holder tanken fast til jeg kjenner lukten av ferskvann. Ferskvann ……. Og slik fortsetter det til jeg er hjemme igjen.
En åtte ti fortellinger ble det vel, og som nå er forsvarlig ryddet opp i, lagret på bestemte plasser og derfor lette å ta fram igjen.
Antakelig har jeg forsøkt å defragmentere hjernen, noe vi ofte gjør på datamaskinens hjerne, unnskyld hard-disc, for å få den ryddigere og til å yte mer. Under en slik operasjon er gjerne alle andre program lukket. Dermed ble lite lagret fra turen for øvrig. Heldigvis har jeg alltid kamera med meg og tar bilder på auto hvor jeg enn befinner meg.

Ta turen her, før du besøker ”the real thing”.

Frivillighetssentralen har i samarbeid med lokale krefter gjort en flott innsats med å rydde stien og restaurere og fornye plakatene som ble satt opp for mange år siden.