Spilte 11-mannshåndball

Det var bare Endre Vindheim (th) som svarte riktig og som visste at Knut Green var den første landslagsspiller fra Reistad ---

I forbindelse med forhåndsomtalebn av cupkampen mellom St Hallvard Håndballklubb og Drammens Håndballklubb (DHK), stilte vi følgende spørsmål (http://www.liernett.no/?artikkel=3366) :

- Utrolig nok har ikke Reistad nevnt navnet på Reistad-spilleren som var landslagsspiller.
Liernett har navnet.
Hvem av våre lesere vet det?

Relativt få sendte inn sine svar. Bare håndballeder i eliteserieklubben Follo HK, Endre Vindheim, svarte riktig.

– Og mora mi er fra Lierstranda, skrev Vindheim i sin epost. Vindheim har en kort karriere som spiller hjemme i Solbergelva, men han var blant annet initiativtakeren til å danne herrelaget i håndballgruppa i Vålerenga før han ble leder av Follo HK.

Liernett arrangerte et møte med mellom Vindheim og Green i St Hallvardhallen. I dette området er faktisk Lierhallen med svømmehallen mer kjent for Green enn håndballhallen (som tidligere er kjent som Reistadhallen). Green har 11 år i Lierhallen etter 20 år i National Industri i Drammen. Noe forsinket ankom Liernett. Men praten mellom de to var godt i gang. 44 åringen hadde mye å snakke med Green om. Ikke bare håndball, men om de faktisk også er i slekt ---

Vindheim røpet nemlig at han hadde en tippoldefar i familien med navnet Green fra Sigdal (hvor Knut også kommer fra).

Green, som fortsatt bor I Myravegen midt på Reistad, var den første utenom Oslo som fikk representere Norge på landslaget for menn. I 1955 var med i VM i Tyskland. Da ble det forsøkt med 11-mannshåndball. - Vi spilte for 40 000 tilskuere i Hannover. – Vi reiste med tog nedover med medbrakt matpakke. Men vi overnattet på et fint sted i Tyskland. Det var stort, forteller Green. Norge ble slått ut i innledende spill. Suverene Tyskland ble verdensmestere. Tyskland slo Sveits 25-13 i finalen i Düsseldorf for cirka 50 000 (!) tilskuere.

Etter at han hadde debutert på landslaget reiste Green inn til Oslo på søndager for å trene med de beste innendørs i klubben Fredensborg som var blant landets beste på femti- og sekstitallet. Keeper en på Fredensborg, Oddvar Klepperås var også landslagskeeper.

Den gangen var håndball utendørsport i resten av landet. Reistadspillerne trente på Myrabanen på Reistad og på en bane på Brakerøya. - Men vi trente litt i Turnhallen i Drammen, forteller Green som forteller at de spilte mot både mot en tidligere utgave av Drammens Håndballklubb, Sturla, Birkebeineren, og de lokale lagene Lierskogen og Sprint. Sistnevnte holdt til i Stoppenområdet. Vi spilte også mot to Kongsberglag. På det ene spilte en av Norges beste spydkastere Willy Rasmussen. (nr 5 i OL i Roma 1960 med 78,36, utslått i kvalifiseringen i OL i Tokyo 1964, red anm)  - Rasmussen skjøt så hardt, minnes Green.

Herrelandslaget midt på femtitallet var underlegen i forhold til svenskene, spesielt innendørs. I følge Hvem/Hva/Hvor, 1956-årgangen, ble det eksempelvis tap 10-25 innendørs, mens det utendørs i 11-mannshåndball ble tap 11-18 i 1955. – Jeg husker at det ble sagt at det var ”kattens lek med musen”, sier Knut Green som snart er 80 år. han gleder seg over at sønnesønnene, Andreas og Eirik er habile fotballspillere. Begge har spilt på Liungen. Andreas spiller nå for Sem i Vestfold, fordi han går på Lærerhøyskolen, mens Eirik er i det militære. – Men Eirik har også spilt guttehåndball for Reistad, understreker Green. 

Det som var ment som et kort møte med en liten oppmerksomhet, enoverrekkelse av Liernettkruset fra redaksjonen, ble et 45 minutters hyggelig møte med den gamle Reistadspilleren, der både håndballeder Vindheim og Liernetts representant fikk servert mye interessant håndballhistorie.

Pionérårene i Norge
Ikke noe idrettsforbund her i landet er blitt stiftet på så spinkelt grunnlag som Norges Håndballforbund da det ble organisert i 1937. Det fantes da bare to klubber som drev denne form for idrett, Sportsklubben Arild og Ullern skiklubb.

Interessen for håndballspillet fikk vi først og fremst under den olympiske håndballturneringen i 1936, der fem europeiske nasjoner og USA deltok. Forut for dette hadde imidlertid en type fotball-preget håndball vært spilt i diverse skolegårder rundt omkring i Norge. Allerede i 1922 utkom ei bok her i landet hvor også håndball var viet et eget kapittel. Den var skrevet av Hans Hegna, senere et velkjent håndballnavn. Boka het ”Friluftsleik og idrett for skoleungdom” og ble spredd til en rekke av landets folkeskoler.

I Tyskland, Danmark og Sverige hadde håndballspillet vært drevet i mange år uten at noen i Norge hadde fått særlig kjennskap til det. Ildsjelen Øyvind Mørck Smith, medlem i Arild, reiste i 1936 til Göteborg og fikk Redbergslid Idrottsklubb, som hadde vært svensk mester i håndball et par år, til å besøke Oslo for å propagandere for dette nye ballspillet. Søndag 11. oktober 1936 ankom Redbergslids Idrottsklubb med to lag for å vise nordmenn hva håndball egentlig gikk ut på. Tennishallen på Skøyen i Oslo ble benyttet, en sal svenskene syntes var noe liten med sin lengde på 24 x 15 meter, men svenskene mente allikevel de skulle få vist frem det fascinerende håndballspillet med stor fart og spenning. De vel 200 tilskuerne ble imponert og de få fremmøtte fra pressen ga god omtale i avisene. ”Her var noe nytt og spennende som også vi i Norge burde kunne utvikle til å bli en virkelig masseidrett, ikke minst for piker og damer som ikke hadde noen idrettsgren å samles om i den varme årstiden.”

Det første norgesmesterskapet for kvinner ble arrangert i 1938 og Nordstrand ble de første norgesmesterne da de vant 1 - 0 over Bækkelaget i finalen. I 1939 ble det første norgesmesterskapet for menn arrangert med Arild og Nordstrand i finalen. Arild vant med 6 - 5

Les mer om 11-mannshåndballen historie på Norges Håndforbunds hjemmeside:

http://www.handball.no/p1.asp?p=1740

og på Kragerø Håndballklubbs hjemmeside:

http://www.kragerohandball.no/index.php?id=1337&p=499

og flere historiefakta her:

http://en.wikipedia.org/wiki/World_Men's_Handball_Championship