Oppfrisking av gamle minner

Det frisket opp gamle minner fra kjemi- og fysikksalen ved Drammen Gymnas.

Tenk, i Hurum kommune skal de nå lage energi av renset havvann og ferskvann, og det gjennom naturvitenskaplige metoder vi lærte på skolen!

 Allerede på 70-tallet fant amerikanske forskere ut hva som skjer når en delvis gjennomtrengelig membran brukes som skille mellom saltvann og ferskvann. De to væskene vil utjevne seg for å utlikne trykket som oppstår og dermed vannes etter hvert saltvannet ut slik at fortynningen blir lik på begge sider av membranen.

På gymnaset satt vi på laboratoriet med membranen fra innsiden av et eggeskall for å få til øvelsen og jeg husker godt at jeg innførte begrepet ”semipermeabel membran” i mitt vokabular. Ordet klang så fint. At det nå går an å få til denne prosessen gjennom giga-membraner, er jo bare helt genialt. Når vannet strømmer i strie strømmer gjennom disse membranene, kan man utvinne energi.

Tenk om jeg hadde vært litt glupere på begynnelsen av 80-tallet og allerede da begynt å sysle med ideer om at diffusjon og osmose kan bidra til å løse verdens energi og miljøutfordringer framover. Da kunne man ha høstet mye ære. Mon tro om det er noen av mine medelever fra gymnastiden som nå har videreutviklet sine teorier rundt dette fenomenet.

Mitt interesseområde ligger imidlertid innenfor samfunnskunnskap og derfor kommer jeg nok til å bruke de neste kveldene på å fundere om det går an å overføre diffusjon og osmoseprinsippet til mennesker. Skyldes den folkevandringen vi opplever i verden i dag at menneskene gjerne vil blande seg med andre folkeslag for å minske trykket? Nei, dette må jeg nok tenke lenge over...