
Rømmegrøten kom på bordet når slåttonna var i gang. Begivenheten sammenfalt ofte med markeringa Olav den Helliges død på Stiklestad 29.juli 1030 og ble da gjerne kalt olsokgrøt . Søndag blir det både slått og grøt på Bygdetunet. Der vil erfarne slåttekarer svinge langorva, og interessert vil få en innføring i det som var en selvfølgelig del av allmennkunnskapen til alle gutter som vokste opp på landsbygda for noen år siden. Men slåmaskinen vil også surre og vise hvorfor den stod for kanskje det mest revolusjonerende innenfor norsk landbruk for mer enn hundre år siden. Kvinnen håndterte riva og var med på å legge graset nennsomt og med godt handlag på hesjetråden.
Vi som er litt oppe i åra har gjerne minner fra slåttonna. Selv husker jeg at jeg hentet surmelk til slåttkara som med six-pencen over ansiktet hvilte under et tre ved skigarden til havnehagan. Bare et enkelt bilde som sitter igjen. Langorva, ljåen holdt jeg meg langt unna
Men det fins fortsatt mange som kan fortelle, og liernettlesere vil sikkert sette pris på en historie fra virkeligheten, med duft av kløver og svartfluesurr.
.jpg)
Truls Hallingstad med husk i knea og riktig knekk i ryggen.
.jpg)
Velfortjent rømmegrøt
![]()
Mangfold for de fåI går var jeg på Bygdetunet. Der skulle det være slåttedag med rømmegrøt. Jeg forstår at regnværet gjorde det vanskelig å slå noe som helst. Langorva beit dårlig i det seige graset, og det ble bestemt å utsette slåtten ei uke. Men rømmegrøt var det, kaffe og vafler og ikke minst kunne besøkende løse billett og se sommerutstillingen.7 kommentarer