Hvor lenge skal de vente?

- Ureturnerbare skal få lov til å arbeide og gå på skole mens de venter på å bli returnert til sitt hjemland.

Asylsøkere kommer til Norge i håp om å skape seg et liv, fri fra undertrykkelse, krig og nød. Asylsøkere som Norges myndigheter mener ikke oppfyller kriteriene for opphold og ikke tilfredsstiller kravene til vår beskyttelse, blir returnert til sine hjemland. Ureturnerbare asylsøkere er mennesker som får avslag på asylsøknaden og som hindres innreise av myndighetene i sine opprinnelige hjemland eller som ikke anerkjennes som borgere av det aktuelle landets myndigheter. Ureturnerbare asylsøkere er derfor i en fortvilet situasjon. De får ikke lov til å oppholde seg i Norge, de har ingen rettigheter i Norge og de har heller ikke mulighet til å reise tilbake til sine hjemland ei heller noe annet land.

På Lier ventemottak sitter de, opptil 100 mennesker. De venter og venter på at deres hjemland skal ta i mot dem. De får mat og tak over hodet, men verken skattekort, skoletilbud, eller tilbud om andre relevante aktiviteter. De bare sitter og sitter, venter og venter. I et år, i fem år, i ti år, hvem vet hvor lenge?

Passiviseringen og den fortvilte situasjonen har ført til at tre ”ureturnerbare” iranere nå har gått til sultestreik. Deres ønske er å få leve et verdig liv mens de venter. De ønsker retten til et skattekort slik at de kan arbeide. Venstre vil tillate at ”ureturnerbare” arbeider.  

Bjarne Håkon Hansen, følg Buskerud Venstres oppfordring og vis oss din humane side, la ureturnerbare asylsøkere få lov til å leve et verdig liv!