
Nippon karateklubb er tilknyttet Norges Kampsportforbund, og holder til på Aronsløkka skole i Drammen. Siden det ikke er så mange som vet hva sporten handler om, så er det storveies for elever at klubbene promoterer seg ved å blant annet ta kroppsøvingstimer.
Elevene gav tydelig uttrykk for at de syntes karate virket spennende, selv om gloser som ”hardt” og ”vondt” haglet under uttøyning etter oppvarmingen. Instruktøren, Hans Jørgen Rey, presiserte at en tøyelig og bøyelig kropp er noe som kommer etter hvert som man trener, og er ingen forutsetning for å begynne med karate.
I starten var de fleste litt reservert, men innsatsen økte etter hvert som de ble litt varme i trøya.
Selv om det ikke var tid til å introdusere karate i bred forstand, så fikk elevene et innblikk i grunnleggende elementer som beinstillinger, blokkeringer, slag, spark og balanseøvelser. For noen var det nok litt lite motiverende å sparke og slå ut i løse lufta, men det hele ble mye mer interessant når det ble temaskifte fra grunnleggende teknikker til selvforsvar. Da lyste forståelsen av at karate er en nyttig og meningsfull idrett. Det gikk også opp for flere at treningen er variert, og at man trener kroppen mer jevnt enn ved idrett der det er en ball i bildet.
En ting som et par elever ytret seg om i etterkant av timen, var at de ikke forestilte seg at det var så mange detaljer i hvert slag og spark. Dermed kom kanskje behovet for disiplin og konsentrasjon til syne for de fleste. Hver eneste karatetrening blir innledet med meditasjon for å fokusere mest mulig på karate, og den blir også avsluttet med meditasjon for at man skal tømme hodet for tanker og ta til seg det man nettopp har erfart/lært. Derfor er kanskje karate tingen for mange, for det kan ikke stikkes under en stol at det blir snakket om mangel på disiplin og konsentrasjon i ethvert medium der skolen er et debattema. 
At karate er en variert idrett ble bekreftet ved balanseøvelsen elevene fikk prøve seg på. Hele øvelsen bestod av at elevene skulle foreta forlengs rulle(også kalt ”stupe kråke…”), og så for deretter å hoppe fra side til side over en lav benk mens man samtidig skulle bevege seg forover. Dette var for veldig mange ganske så uvant, og der var noen som ikke klarte å holde ”åååå”- et tilbake.
Selv om karate i skolen kan virke litt underlig, og for noen kanskje paradoksalt, så virket lærerne ved skolen positive. Gymlæreren som egentlig hadde klassen siste timen, Trond Mork, syntes det var veldig positivt å få nye impulser inn i kroppsøvingsfaget. -Det er vanskelig for skolens lærere å kunne representere alle idretter, og derfor er det veldig interessant at det kommer instruktører fra andre miljøer enn det elevene tradisjonelt sett er vant til.

![]()
Et sted å være, et sted å læreHer om dagen fant jeg igjen en haug med gamle ukeplaner som jeg laget til klassene jeg hadde på slutten av 70 – tallet. Kort tid etter snakket jeg med en lærer som i vår hadde vært i Finland for å gjøre seg kjent med den finske suksesspedagogikken. De to hendelsene fikk meg til å skrive følgende1 kommentar