Fra tre til plast

Fem utstillinger på like mange år har Torlaug Helgerud hatt på Frogner menighetshus. Der har hun presentert brudekjoler, dåpskjoler, klær og håndarbeid gjennom de siste hundre årene.

Nå avslutter hun med ”Fra tre til plast” . En utstilling som først og fremst får oss til å tenke på hva livet hadde vært uten plast. Det er det gode håndverket innenfor tre og metall som har måttet vike plassen for steril plastdesign. Kanskje vi i en del tilfeller har kommet i skade for å slå barnet ut med badevannet i vår jakt på å fornye oss? Kan tupperwarebollen egentlig erstatte en forseggjort utskåret trebolle? Tingens iboende verdi er kanskje noe mer enn den funksjonen tingen er ment å ha i en travel hverdag?

Torlaug har livet gjennom vært en samler og følt glede ved å kunne knytte seg til gjenstander som igjen har har gitt henne økt innsikt i en komplisert tilværesle.

Når festet plasten grepet om våre liv? Antakelig på femtitallet. Jeg husker kammene av plast i forskjellige brunnyanser. Eller var det bakelitt, som egentlig er noe annet enn plast. Så kom plastbøttene, gjerne kjøpt på Epa i Arvika der  ei bøtte var en hink. Den fargerike bøtta gjorde det lettere å ta trappevasken i bakgården i andres påsyn. Så husker jeg husmødrene i gården som bytta ut håndarbeidet med plastremeser i glorete farger som bare skulle surres rundt et lampeskermskjelett,  kjøpt hos kortevarehandleren på hjørnet. Åh, for et framskritt!

Torlaug hadde tatt med noe fra tidligere utstillinger som en oppsummering og endelig punktum for utstillingsrekka. Det er godt vi har sånne som henne i en tid da bruk og kast mentaliteten er i ferd med å rykke oss opp med røttene på en måte som gjør at vi mister muligheten til å ta opp næring fra noe som helst.

Klikk på bildene for å få dem større