Bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IT), ikke jernbanedrift og shipping, vil i løpet av de neste 20-30 år fullstendig forandre næringslivet og arbeidsmarkedet.
Liers strandområder var avsatt til havneformål helt til den heftige ”havnedebatten” startet for alvor med mitt innlegg i DT sommeren 2000. Selv om det fortsatt foregår enkelte krampetrekninger, ser vi nå resultatene av dette folkelige engasjementet. Lier står nå samlet mot utnyttelse av Liers strandområder til havneformål.
I avisinnlegg høsten 2000 drømte man om at en stor investor skulle se mulighetene i dette praktfulle området. ”Drømmeprinsen” Bjørn Rune Gjelsten dukket opp og hans Gjelsten Invest er nå i full gang med å rydde opp i de enorme forurensninger som tidligere virksomheter har etterlatt seg i området.
Kommunikasjonsmessig er Lier brygge faktisk naboen ikke kun til det fremtidige sentralsykehuset på Gullaug, men også til IT Fornebu, Universitetet i Oslo og Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Det fins knapt like store og attraktive, næringsarealer i Asker og Bærum. Lier brygge, fra Engersand til Brakerøya, bør totalplanlegges til å bli ett av Norges høyteknologiområder. ”Gjelstenstranda” er bare begynnelsen.
Kapitalen i fremtidens bedrifter er i stor grad kunnskapen den enkelte ansatte har i sin hjerne. Kunnskap er lett å bære. Derfor blir det viktig at de ansatte trives i bedriften slik at de ikke flytter. Lier brygge må derfor ha både attraktive arbeidsplasser og attraktive boliger, samt kulturtilbud og miljøkvaliteter. Det er derfor oppmuntrende å se Gjelsten Invests planer for området. Investorers planer er imidlertid ikke nødvendigvis de samme som storsamfunnets. Dette betyr at politikere må være beredt til å holde Gjelsten og andre investorer ”i ørene” om nødvendig. Dette krever fremtidsvisjoner, innsikt og politisk vilje.
Ingen del av området bør være forlatt nattetid fordi folketomme områder lett blir arnested for kriminalitet og utrygghet. For å oppnå dette trengs mangfold. Lier brygge må bli et sted hvor folk gjerne vil bo og arbeide, og besøke i sin fritid. Arkitekturen må ikke bli monolittisk og stengende, men variert og luftig. Lyset ute på tømmerterminalen er fenomenalt, det kan konkurrere både med Holmsbu og Skagen. Derfor ser jeg for meg, ikke bare restauranter og bryggekantkaféer med plass til fritidsbåter langs kanalene, men også områder med grønne parker til lekende barn og vanlige lierfolk i skjønn forening med kunstnere som søker inspirasjon fra lyset.
På den nåværende tømmerterminalen kan det bygges et kombinert konferansehotell og kulturhus som kan brukes som et identitetsskapende symbol liksom operaen i Sydney og Guggenheim-muséet i Bilbao.
Folks økende interesse for naturen kan stimuleres ytterligere ved at våtmarksområdet og fuglelivet på Linnesstranda integreres i Lier Brygge på en økologisk forsvarlig måte.
Lier brygge bør være bilfritt. Parkering bør foregå utenfor området. Fra Drammen, gjennom hele Lier brygge til det nye sentralsykehuset på Gullaug og boligene på Engersand bør det bygges en elektrisk bane som kan betjene hele området og derved fjerne mye av den store miljøbelastningen som veitrafikken representerer.
På sikt må Lier igjen knyttes sammen med sine strandområder ved at det legges lokk over de store transportårene, jernbane og RV23. Dette blir selvsagt en arkitektonisk og økonomisk utfordring, men samtidig en enorm miljøgevinst.
Terje Sagvolden, Lier Høyre
![]()