På to hjul til Trondheim

Et lite sykkelreisebrev

Vi innrømmer at vi var skeptiske – veldig skeptiske dagen før vi skulle sykle fra Sylling. I takt med at regnet bøtta ned, sendte vi nemlig sms’er til hverandre der vi sådde tvil om hele den planlagte turen. Værmeldinga var heller ikke oppløftende, og lite tyda vel egentlig på at regnslusene ei heller skulle stenges de påfølgende dagene. Men som de vikinger vi var og er, valgte vi selvfølgelig å sette oss på sykkelsetet og tråkke i vei en mandagsmorgen i juli.

Om vi angrer på beslutningen? Ikke ett sekund, da turen ble en fantastisk opplevelse fra ende til annen. Litt fysisk slitsomt med støle og stive lår og legger (og såre rumper!) ja vel, men du verden så mye flott natur og frisk, klar luft dette landet har å by på som gir smerteoverskyggende inspirasjon. Med denne turen ønsket vi da også å bruke tid til å se, erfare – ja oppleve Norge. Fire etapper og tre overnattinger gjorde sitt til at vi brukte relativt god tid på vei nordover. Tro nå heller ikke at vi sykla strake veien. Neida – vi klatret opp på både Synnfjell, Gausdalsfjellet, Venabygdsfjellet og Dovrefjell på vei mot målet. For å unngå E6 tok vi også omveien om Orkanger.

I ekte Tour de France-ånd proppa vi oss hele veien fulle av oppkvikkende preparater. Gud veit hvor mange liter væske som gikk med, for ikke å snakke om alle nøttene som vi til å begynne med nøt, men som vi seinere mer eller mindre spiste på trass for å få i oss nødvendig energi til tråkkinga. Energimiksposene av oss omtalt som naturens egen nøttedoping.

Og været? Jo da. Skal ikke klage vi, selv om den andre etappen på vei mot Ringebu ble en søkkvåt og slitsom affære der motivasjonen ikke helt var på topp. Men positive til sinns som vi begge er, og vant til å ta utfordringer på strak arm lot vi oss ikke stoppe. Værmessig variasjon er jo typisk norsk det. Med humør, viljestyrke, pågangsmot, gode klær og en pose nøtter for hånden kommer man langt og gjerne også lenger enn langt må du skjønne.

Totalt sett har vi som stolte og spreke representanter for Lierskolens lærerstand lagt bak oss ca. 60 mil, 5 fylker og 27 kommuner på vår ferd. Takk for at du tok initiativet til denne turen min gamle, men akk så gode treningsmentor Sigrid. Nå venter Birkebeiner’n på deg om to uker – ikke rart flere med meg anser deg for å være Liers sprekeste bestemor. Og neste år Sigrid? Ja da går vel turen til Lofoten, ikke sant? Blir med jeg.

Beklager at bilden kommer hulter til bulter i billedgalleriet. Det er lite vi kan gøre med det.men klikk dere inn og følg turen bilde for bilde. God tur!