Tiden er unik for den enkelte

Førjuls ”tid”

Dette må vel være den perioden på året hvor både voksne og barn er mest opphengte i tid. Det telles måneder, uker, dager og etterhvert timer og minutter til den etterlengtede julekvelden. Utgangspunktet er rimelig opp ned for henholdsvis barn og voksne, for mens ungene knapt greier å ane konjunkturene av 24 desember der ute i horisonten, har vi voksne problemer med å konsentrere oss om den enkelte dagen og dens gjøremål, på grunn av 24 desember som nærmer seg med lynets hastighet. Pussig det der med tid, husker eldstebroren min bestandig sa; ”tiden er relativ Nina” og dette funderte jeg alltid mye over.

Som voksen har jeg passet på å ha respekt for nettopp dette med at tiden oppleves så utrolig unik for den enkelte. Det er derfor viktig at hver og en av oss tillater oss ”å kjenne litt på tiden” innimellom.

Det kan gjøres med enkle grep og øvelse gjør mester. Du kan f.eks. si til barnehagebarna. ”Nå går du i barnehagen, det er fint, du er heldig som har så gode venner og snille tanter og onkler”. Dette oppleves mye bedre enn det sedvanlige;” Bare vent til du skal begynne på skolen, det er mye bedre...” Eller har dere lagt merke til hvordan de voksne hele tiden lever og ånder for helgene, feriene og pensjonist-tilværelsen. Hadde vi vært litt flinkere til ”å være i tiden” kunne vi ha sett det som en bonus i hverdagen å ha positive forventninger fremover. For når målet for lengtingen er oppnådd, da er vi jo fremme! Ferdige!

Derfor, nyt og kjenn på hver dag og sørg for å ha dine egne helt personlige og konstruktive delmål. Og du, God Jul da!

Julehilsen fra Nina E. Johnsen