Hodet bruser og pulserer

Det er søndag kveld, hodet bruser og pulserer, kroppen er blytung og øresusen har nærmest blitt kronisk. Nei, det skyldes ikke at lørdagen ble fuktig og lang, men to hele dager på Venstre-stand på Lierdagene.

Ja, ja, jeg må vel erkjenne det faktum at jeg har blitt så gammel at jeg ikke lenger tåler å stå ute midt i sola i 5-6 timer i slengen, med dundrende diskomusikk midt i ørevoksen fra høytalere større enn fjernsynet mitt.

 Akk og ve, og jeg som bestemte meg allerede som barn for at jeg ikke skulle bli ei sinna kjerring med lav toleranse for lyder fra ungdommen! Dette løftet ble fort glemt etter at jeg hadde stått på stand som nærmeste nabo til Liers cross miljø på Lierdagene. Til slutt holdt jeg på å glemme hvordan min egen stemme lød.

 Hjertebanken toppet seg under deres akrobatiske øvelser, hvor jeg brukte minst en time på å få pulsen i normalrytme igjen. Det var til og med en som falt av!!!

 Som et plaster på såret fikk jeg håndhilst på Pål Anders Ullevålsæther og fortalt han at min over 20-årige drøm om å kjøre Rally Paris- Dakar på motorsykkel, ikke kom til å la seg realisere.

Det betyr vel kanskje at jeg har blitt voksen?

Kjære neste Lierdagskomitè, vær så snill å plassere meg midt imellom husflidslaget og vannvogna til Lier kommune neste gang!

Det tror jeg kan bli riktig triveligJ

Vennlig hilsen Nina E. Johnsen (en aldrende dame?)