Ukjent nummer

Tidligere i dag oppdaget jeg at noen hadde ringt meg. Det var hyggelig, tenkte jeg. Nummeret fikk ingen bjeller til å ringe. Som den høflige karen jeg er, ringte jeg tilbake.

I den andre enden traff jeg på en automatisk telefonsvarer. Den opplyste om at jeg var oppringt av en telefonselger. Jeg brukte ei snau krone på å lytte til en pokkers så irriterende telefonsvarer, og jeg er forbannet.

Ikke bare har jeg reservert meg opptil flere ganger. Jeg har i årenes løp plaget og kjeftet ned alle telefonselgere etter noter. Naturligvis vet jeg at det sitter uskyldige arbeidstakere i den andre enden, men det er slik jeg ser det en frivillig sak å jobbe for Satan. Som den tvers igjennom urgode kjernekaren jeg er, har jeg all mulig rett til å tråkke på djevelyngel og andre medløpere, whenever det måtte passe meg.

I det siste har antall telefonselgere økt. Mange reserverer seg, og telefonselgerne klynger seg til oss som sitter igjen. Jeg har også reservert meg i huet og rævva, men det hjelper ikke. Jeg får adrenalinkick av telefonselgere, og tømmer ukritisk all min vrede over den stakkars smådjevelen som måtte prøve å ringe. Nå er vi oppe i 3-4 i uka. For ordens skyld har jeg aldri kjøpt noe på telefon, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller.

En gang hadde jeg en ide om at det verste jeg kunne gjøre mot disse parodiene på ærlig arbeidskraft, var å dra ut tida. Jeg lot samtalen vare og vare, og når salgstalentet skulle avslutte handelen, svarte jeg kort og godt nei, nei og atter nei. Planen var å bli svartelistet. Det klarte jeg ikke.

Problemet slik jeg ser det, er ideen om at man setter et salgsmål, og når det uansett. Man tenker på et tall, og oppnår resultater koste hva det koste vil. Jeg tror vi alle er generelt negative til telefonsalg, men ettersom det er så mye av det, er det sikkert noen som gir etter.

Nå skulle jeg egentlig kommet med en dyp konklusjon, men det klarer jeg ikke. Jeg ønsker bare å komme meg vekk fra telefonterrorister og andre blodugere. Kan jeg få slippe å forholde meg til kapitalismens håndlangere – de som tror verden dreier seg om oppnådde salgsmål og kortsiktig suksess. Tydeligvis ikke. Jeg plager stadig sokkeklubbverveassistenter og takker nei til kriminalposten flere ganger i uka.

Jeg innser at fred og ro er en utopi. Kanskje burde jeg gå til anskaffelse av lykkepiller og glise meg igjennom en ny runde med mislykkede salgsargumenter?

HUMORKLAUSULEN:

Denne teksten er ment humoristisk, og må på ingen måte kommenteres som et seriøst saksinnlegg. Man kan naturligvis kommentere hvorvidt man føler teksten er treffende, morsom, eller om den vekker følelser som avsky og eller muligens hat.