På skytetrening med Christoffer

I fjor sommer satt jeg i utlandet og slappet av, da meldinga om at et lokalt skytetalent overraskende kvalifiserte seg til finalen på landsskytterstevnet. Noen stor bombe var det kanskje ikke, ettersom han året før var best av juniorene fra Buskerud, men med litt for lite trening før stevnet, hadde han ikke helt troa på finale.

- Jeg hadde skutt opp all ammunisjonen, og flyet hjem fra Finnmark gikk like før jeg skulle skyte, mimrer Christoffer Holmen.

Noen timer før hadde han skutt på høyde med de beste. Nå gjaldt det å skaffe patroner og booke om flyet. Det gikk bra – finalen gikk så som så. Jeg som skulle skrive, hadde ikke et eneste bilde. Det bøtet jeg på i går, da jeg ble invitert med på trening i Reistadlia.

Kald vind står inn i overbygget over standplass. Monitorer kaster kaldt hvitt lys på våpnene som er linet opp til ventende skyttere. Christoffers Sauer, kaliber 6,5 er skreddersydd. 6 kg og en kilospris på over 4000 kroner. Ammunisjonen er fra en god lott – et nøyaktig ladet parti patroner. For meg som er vant til AG3 og heimevernet virker dette litt overdrevet nøyaktig. Når Christoffer begynner å skyte, skjønner jeg forskjellen. Skuddene sitter stort sett på en femkroning. En cm ut og reaksjonen viser at det er dårlig skudd. For ordens skyld snakker vi om 100 meters avstand, første trening i barsk vind.

- Det dreier seg om terping, terping og terping forklarer Christoffer. 99 av 100 skudd skal sitte i tieren.

Bortenfor ligger et par yngre skyttere og skyter med salong. Også de treffer imponerende godt. På den elektroniske banen kommer resultatet opp på skjerm med en gang.

Snart er det sesong, og det blir konkurranser. Liernett er klar til å rette opp fjorårets relativt slappe dekning. Så er det bare å krysse fingrene og håpe Christoffer kan ta enda et steg mot de aller beste.