Steingjerdene på Hennum

 Her, noen steinkast fra bygdas tettest befolkede områder hersker ro og fred. Fra bakkene opp mot Hennummarka og Kraft ser du dalen under deg - fra Sjåstadkirken og like ut til Drammensfjorden.

På den siste dagen i mars står løvtrærne grå og nakne mot blå himmel og slipper  i noen hektiske dager livgivende solstråler ned til blåveis og gullstjerner.
Men sjelden kjenner jeg menneskenes tilstedeværelse så sterkt som akkurat her. Kilometerlange steingjerder forteller at grove arbeidshender i en fjern fortid har klargjort den fruktbare jorda for jernskodde treploger.

Området er rikt på fortidsminner. Gården Hennum , øst for Buttedal ble trolig ryddet så tidlig som i Folkevandringstiden. Her er det registrert et stort gravfunn, antakelig fra vikingtida. I Boka Fortidsminner i Lier leser jeg at stedet også for øvrig er rikt på oldtidsfunn, gravrøyser, gamle veier m. m. Boka bør redigeres på nytt. Nå er den bare en samling knusktørre registreingsfakta. Men slik sett et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Det skal også finnes ryttergraver i området. I slike var det vanlig å finne utstyr som hadde vært livsviktig for en kriger til hest. Og Hennum var en ryttergård. Ordningen var engang slik at den norsk adel og odelsbønder var pliktige til å stille ryttere til krigstjeneste. Ordningen kan være en forlengelse av leidangsystemet tilpasset innlandet der det kanskje ikke var så hensiktsmessig å utruste skip.

Så får vi folde hendene i takk for at området ble spart den gang Tranby ble utbygd og krysse fingrene for at området skal forbli slik det er i dag. Klikk på bildene