Nykjuadagen 2007

Når er en historie utbrent? Når er ordene sagt, og det ikke er mer å tilføye? Jeg tenker på tragedien ved Nykjua 10 mars 1945. To nordmenn og to tyske soldater ble drept. . Dessuten ble en nordmann stygt mishandlet. Gunnar Møllstedt reddet seg unna på en mirakuløs måte og etter en kort stund i skjul fortsatte han kampen mot okkupantene til frigjøringa i mai samme året.

Historien vil antakelig gløde i i uoverskuelig framtid, men er det mulig å gi ny næring til glørne?

I jula leste jeg boka ”Den lange reisen. Et oppgjør med krigen” av Svein Blindheim. Natt til 17. april 1943 ble han sluppet ut i fallskjerm nord i Finnemarka for å organiserer motstandskampen og å lære opp Milorg D-13, Stor Oslo med tilliggende nabokommuner.

 Blindheim kjempet ved Fossum Bru i aprildagene 1940 og trakk seg tilbake til Sverige sammen med de norske troppene . Derfra gikk ferden til Skottland via Odessa, Baku, Persia, India og Sør Afrika. I England ble han personlig rekruttert av Kaptein Linge og ble senere den første formannen i veteranforeningen i Linge. For sin krigsinnsats fikk han Krigsmedaljen to ganger og Krigskorset med sverd. Det hører med til historien at Blindheim er i sterk opposisjon til den offisielle okkupasjonshistorien.

Om sitt opphold her i traktene forteller han: ”Vi skulle altså lære opp, trene og så vente,vente vente." Og så videre: "Jeg beundret kommunistene, som ikke fulgte parolen om å holde seg i ro, men ufortrødent fortsatte sine sabotasjeaksjoner og annen aktiv motstandsaktivitet." Han nevner spesielt Osvald-gruppens sabotasjeaksjon mot et jernbanetog med tyske soldater utenfor Drammen.

Det kunne være av lokalhistorisk interesse å få vite om noen kjenner mer til Blindheims aktivitet i nærmiljøet.. Dessuten er Asbjørn Sunde og hans virksomhet i Osvald-gruppa lite dokumentert. Eller er det jeg som rett og slett ikke har lett godt nok?

 Jeg tror vel ikke at mine forsøk på å forlenge historien en smule vil føre til en fornyet interesse for det som skjedde. Men vi står ved et veiskille. Hvordan skal vi føre historien videre til neste generasjon når førstehåndsvitnene nå snart er borte alle som en?

Det er også et problem for DOT som gjennom mange år har stått for arrangementet sammen med reserveoffiserene avd. Drammen. Fjellsportsgruppa i Turistforeningen lå ute på Sneisetorget natta før årets Nykjuadag. De som var med fikk inntrykk av hvordan det var å lytte etter flydur fra nattehimmelen over myra  - som var et mye brukt slippmål på slutten av krigen. Hva skal til for å holde på engasjement rundt Nykjuadagen? Krigen interesserer, krigslitteratur selger godt. Ved noen skoler arrangerer foreldrene turer til Auschwitz for elvene. Men hvordan er interessen for det som foregikk få mil unna?

På Kunnskapsplakaten er lokalhistorie en av ti søyler for viktig lærdom. Lokale forhold skal vektlegges i nesten enhver undervisningssammenheng Og egentlig er det vel ikke absolutt nødvendig med en tur til Auschwitz for å kunne få inntrykk av krigens redsler. Uten at jeg med det vil antyde noe negativt om turene dit.

 Til neste år bør det gå ut tilbud til interesserte elever i ungdomsskolene i Lier om å være med på overnatting på Sneisetorget, gjerne som en alternativ skoledag. Jeg stiller opp som lærer – hvis helsa holder.

Boka er gitt ut på Pax forlag